Innvandrerjenter bruker datamaskinen oftere og mer avansert enn norske jenter, til tross for at færre har pc og tilgang til internett hjemme. Dette kommer frem i en stor undersøkelse om “Ungdoms digitale hverdag,” som NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) står bak.
Ifølge undersøkelsen bruker 26 prosent av innvandrerjentene nettet hver dag til å innhente informasjon, mot 20 prosent blant norske jenter, skriver Aftenposten.no.
– Innvandrerjentene er mer kompetente databrukere sammenlignet med norske jenter. Det er riktignok flere norske jenter som surfer og laster ned musikk fra internett, men det er flere jenter med innvandrerbakgrunn som gjør dette daglig, sier Leila Torgersen, forsker ved NOVA.
Det er også flere innvandrerjenter enn norske som lager egne programmer, tegner eller jobber med bilder på pc-en.
Rapporten om ungdommens datavaner er en del av prosjektet “En digital barndom”, som NOVA, SINTEF og Universitetet i Oslo samarbeider om. En tidligere rapport fra prosjektet viser også den samme tendensen på barneskoletrinnet.
Blant guttene er det få forskjeller i databruk mellom norske og innvandrere, selv om innvandrergutter spiller litt mindre dataspill.
Her er et sammendrag resultatet av forskningen:
Rapporten inngår i prosjektet “En digital barndom”, støttet av Velferdsprogrammet i Norges forskningsråd. Prosjektdeltagerne kommer fra Universitetet i Oslo, SINTEF og NOVA. I tillegg finnes en referansegruppe som består av medlemmer av det Europeiske Internettprosjektet SAFT, Barneombudet, og Barnevakten. Prosjektet går over tre år, frem til utgangen av 2004. Formålet med prosjektet “En digital barndom” er å kartlegge barn og unges bruk av nye medieteknologier, det vil si PC, TV-spill, og mobiltelefon.
Resultatene i denne rapporten baserer seg på undersøkelsen “Ung i Norge 2002”, som også er finansiert av Velferdsprogrammet, Norges forskningsråd. Den består av svar fra ca. 12 000 ungdommer på ungdomsskolen og videregående skole, fra hele landet. Tilnærmingen her er todelt. For det første ville vi kartlegge ungdommenes bruk av IKT for å se om vi fant ulik bruk avhengig av kjønn, alder, etnisitet og foreldres utdannelsesnivå. For det andre ville vi undersøkelse hva som ellers kjennetegner ungdom som bruker ulike former for IKT. Jeg har konsentrert meg om skolekarakterer, fritidsaktiviteter, samt ulike mål på risikoatferd.
Resultatene viser at bruk av PC er svært utbredt, men med klare forskjeller når det gjelder kjønn, og i mindre grad når det gjelder alder og innvandrerbakgrunn. Nesten alle ungdommene hadde PC hjemme (95%), mens litt færre hadde tilgang til Internett hjemme (83%). Over halvparten av ungdommene hadde TV på rommet sitt, ca. en tredjedel hadde TV-spill og PC på rommet, og en femtedel hadde egen Internett oppkobling. Andelen med TV-spill og PC på rommet er imidlertid klart større blant guttene.
95 prosent av guttene og 88 prosent av jentene brukte PC utenom skolen. Det er imidlertid langt flere gutter (54%) enn jenter (26%) som oppga at de var daglige brukere. Når det gjelder bruk av PC på skolen, var dette mer utbredt på videregående skole (87%) enn på ungdomsskolen (65%). Det var flere gutter enn jenter som brukte PC på skolen. Ser man samlet på bruk på skolen og hjemme, er det kun fire prosent av ungdommene som sa de aldri brukte PC.
Hvis man ser på hva ungdommene brukte PC’en til, var det å lete etter informasjon på Internett den mest utbredte aktiviteten, med små kjønnsforskjeller. Det å spille dataspill var en av de mest populære aktiviteten blant guttene. Det er her vi fant de største kjønnsforskjellene. En tredjedel av guttene på ungdomsskolen spilte PC-spill hver dag, mot kun fire prosent blant jentene. Ti prosent av guttene som spilte PC-spill på ungdomsskolen, spilte mer enn fire timer om dagen.
Når det gjelder kommunikasjon over Internett, var det flere som sendte e-post, sammenlignet med andelen som sa de chattet. Det var små kjønnsforskjeller. Guttene brukte imidlertid mye mer tid på chatting. Det var mer vanlig blant gutter å både laste ned musikk fra Internett, å tegne og jobbe med bilder på PC’en, samt å bruker PC til å lage egne programmer eller demoer. De fleste ungdommer hadde egen mobiltelefon, selv om det var litt mer utbredt blant jenter. Jenter sendte og mottok flere tekstmeldinger, mens guttene hadde flere samtaler.
Ser vi forskjeller på norske ungdommer, og ungdommer med innvandrerbakgrunn?
Når det gjaldt forskjeller mellom barn med norske og utenlandsfødte foreldre, var det ikke uventet færre barn av innvandrere som hadde egen PC og Internettoppkobling hjemme. Det var likevel flere barn av innvandrere med egen PC på rommet sitt. Vi så at jenter med innvandrerbakgrunn var hyppigere brukere av surfing og nedlasting av musikk fra Internett. Det var flere innvandrerjenter som brukte tid på mer komplisert bruk av data, som det å jobbe med bilder, og laging av egne dataprogrammer. Når det gjaldt det å ha egen mobiltelefon, var dette mindre utbredt blant barn av innvandrere, og da spesielt blant jentene.
Hva velger ungdommene å spille?
Guttene spilte mest sportsspill, actionspill og strategispill, mens jentene spilte mest småspill på Internett, bilspill, plattformspill og The Sims. Vi så også at hvilke spill som var mest populære, varierte med alder, i takt med at færre spiller. Storspillerne blant guttene (mer enn fire timer hver dag) spilte mest første person skytespill og strategispill.
Er det en sammenheng mellom det å spille mye voldelig dataspill, og egen voldsutøvelse?
I hovedsak fant vi kun en sammenheng mellom voldelig atferd og kategorien action- og sloss-spill, noe som viste at ungdom som utøver vold samtidig valgte voldelige spill. Overraskende nok fant vi ikke denne sammenhengen ved førsteperson skytespill, som ofte er mer voldelige enn actionspill.
Er det en sammenheng mellom elevenes databruk og skolekarakterer, samt mellom elevenes databruk og deres foreldres utdannelsesnivå?
Det var i hovedsak slik at jo mer elevene brukte data, jo bedre karakterer hadde de, og jo høyere utdannelse hadde foreldrene. Det var imidlertid stor variasjon mellom de ulike aktivitetene. De mest skoleflinke elevene, og de med foreldre med høyest utdannelse, sendte oftere e-post, gjorde oftere lekser på PC, og hentet mer informasjon fra Internett. De minst skoleflinke elevene, med foreldre med lavere utdannelse, spilte oftere TV-spill. Dette forsterker bildet av at det er de mest kompetente elevene som bedriver de mest allmenn-kompetansegivende aktivitetene. Resultatene bekrefter Frønes (2002) poeng, at både foreldrenes utdannelsesnivå og elevenes evner reflekteres i hvordan barna bruker sin PC.
Er det slik at jo mer tid du bruker foran dataskjermen, jo mindre tid har du til å være sammen med venner?
De som skiller seg ut ved å være mindre ute sammen med venner var dagligbrukerne på videregående skole, samt jenter som ikke bruker data. Det var ingen sammenheng på ungdomsskolen. Det var ingen sammenheng mellom generell PC-bruk og antall kvelder tilbragt inne med venner. Vi så at svaret på dette spørsmålet avhang av ulik type bruk. Jo mer jenter spilte PC-spill, jo mindre var de sammen med venner. For guttene var det overraskende nok ingen sammenheng, på tross av at mange gutter brukte flere timer hver dag til PC-spill. Det var slik at jo oftere elever på videregående sender e-post, jo færre kvelder tilbragte de utendørs med venner. For TV-spill og chatting fant vi imidlertid det motsatte resultatet: jo mer ungdommene spilte TV-spill, og jo oftere de chattet, jo flere kvelder tilbragte de sammen med venner. Unntaket var imidlertid de som chattet daglig. De tilbragte færre dager med venner enn de andre brukerne. Men, de tilbragte likevel ikke færre kvelder sammen med venner som de som ikke chattet, eller ikke spilte TV-spill. Resultatene viser dermed at om det er noen sammenhenger, er det heller slik at jo oftere de bruker data, jo mer sosiale er de.
Er det grunn til å være bekymret for ungdommer som møter folk i virkeligheten, etter først å ha etablert kontakt via Internett?
Og hvor utbredt er det? En tredjedel av ungdommene oppga at de hadde møtt noen i virkeligheten, etter å først ha fått kontakt via Internett. Vi fant at det var mer vanlig blant gutter enn blant jenter på ungdomsskolen, men mer vanlig blant jenter enn blant gutter på videregående skole. Guttene på ungdomsskolen som hadde hatt slike møter, var de som tydeligst skilte seg ut, sammenlignet med resten av ungdommene. De viste en livsstil som i mye større grad var preget av utagerende atferd, rus, depressivitet, samt dårlig forhold til sine foreldre. Jentene på videregående skole som hadde møtt noen, skilte seg ut ved å skulke skolen oftere, være oftere borte om natten uten at foreldrene visste hvor de var, samt at de drakk oftere. Blant guttene på videregående, og blant jentene på ungdomsskolen, var det kun små forskjeller. Blant guttene på ungdomsskolen viste derfor resultatene at mange av de som trekkes mot denne aktiviteten er en gruppe ungdommer som allerede er en belastet risikogruppe, noe som gjør at det er grunn til bekymring.
Er det grunn til å bekymre seg for ekstrembrukerne av tekstmeldinger og chatting?
Storbrukerne var her de fem prosentene av ungdommene som sendte mer enn 20 tekstmeldinger hver dag, samt de fem prosentene som chattet mer enn to timer hver dag. Vi fant at storbrukerne av chat på ungdomsskolen oppga i større grad å ha en utpreget ute- og venneorientert livsstil. De tilbragte flere kvelder ute med venner, de drakk mer, var langt mer seksuelt erfarne, samt var mer depressive, sammenlignet med resten av ungdommene. Dette var tydeligere blant guttene enn blant jentene. Storbrukerne av chat på videregående skole gikk i motsatt retning. Også her var det litt flere som var depressive, men blant guttene drakk de mindre, samt var mindre ute med venner.
Storbrukerne av tekstmeldinger (SMS) tilbragte mye mer tid sammen med venner, de drakk langt oftere, var langt mer seksuelt erfarne, og mer depressive. Tid sammen med venner slo tydeligere ut for jenter enn for gutter, mens beruselsesfrekvens og andelen seksuelt erfarne slo tydeligere ut for gutter enn for jentene. Resultatene var langt tydeligere på ungdomsskolen, sammenlignet ved videregående skole.
