Kommunenes helsetilbud til asylsøkere er for dårlig

Dette kommer fram i det landsomfattende undersøkelsen med helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i 2004 som Helsetilsynet har gjennomført.

Det er avdekket svikt på alle områdene, men situasjonen varierer fra sted til sted. Noen av de største problemene som er avdekket hittil finner man i Oslo-området.

Mange steder er informasjon om helsetjenester og rettigheter til asylsøkerne og flyktningene for dårlig. Andre steder skorter det på undersøkelser og tilgjengelighet til lege og helsepersonell.

Særlig er oppfølgingen av de psykiske helsetjenestene for dårlige flere steder. Ifølge rapporten fra Søndre Nordstrand i Oslo er flere personer på mottaket tunge psykiatriske pasienter, og noen oppfattes som truende og voldelige. Likevel får de ikke tilstrekkelig hjelp fra kommunehelsetjenesten, noteres det i rapporten.

Oslo Fylkeskommune:

* Kommunens tuberkulosekontrollprogram er ikke tilstrekkelig beskrevet i smittevernplanen og eksisterende prosedyrer.

Avviket er basert på følgende observasjoner:


  • Helsetjenesten i kommunen er ikke systematisk involvert i å gi informasjon om helsetjenestetilbudet til personer i målgruppen, snarest mulig etter bosetting i kommunen.
  • Spesielt de som ikke er tilknyttet helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen, får ikke nødvendig informasjon om helsetjenestene.
  • Kommunen overlater i stor grad til fastlegene å gi informasjon til målgruppen om helsetjenesten i kommunen uten at det gis føringer fra kommunen om innhold og omfang av en slik informasjon.


* Helsetjenesten i kommunen har ikke system som sikrer at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest mulig etter bosetting i kommunen.

Avviket er basert på følgende observasjoner:


  • Kommunens helsetjeneste har ikke spesiell oppmerksomhet rettet mot personer som kommer fra høyendemiske områder.
  • Kommunens helsetjeneste har ikke organisert et forebyggende arbeid i forhold til smittede, bortsett fra for dem som faller inn under helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • Kommunens helsetjeneste– med unntak av helsestasjons- og skolehelsetjenesten – har i liten grad direkte kontakt med målgruppen, da dette primært er lagt til kommunens flyktningekontor.


* Kommunens helsetjeneste har ikke et system som i tilstrekkelig grad sikrer at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får tilbud om nødvendig forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom.

* Kommunens helsetjeneste tilbyr ikke individuelle samtaler kort etter ankomst for å gi blant annet en første vurdering av generell helsetilstand og kartlegge behov for helsetjenester til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.

* Asylsøkere med psykisk sykdom blant annet de som blir avvist av/utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, får ikke tilstrekkelig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.

* Kommunen ivaretar ikke sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak, herunder sikring av informasjonsflyt om miljøfaktorer fra asylmottaket til helsetjenesten.

* Kommunen har ikke et system som i tilstrekkelig grad sikrer at flyktninger og asylsøkere får nødvendig forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom.

Om andre kommuner kan du lese her: Landsomfattende tilsyn med helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente