- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Hele 85 prosent av de spurte i Oslo mener de ikke er blitt utsatt for diskriminering. Fraværet av respondenter fra Afrika kan sies å ha en betydelig innvirkning på resultatet av undersøkelsen. Ifølge Jon Rogstad, forsker ved Institutt for samfunnsforskning som står bak undersøkelsen, viser en lignende studie i Danmark at særlig somaliere skilte seg ut som en gruppe som hadde negative erfaringer med diskriminering.
Det var også kun personer fra Oslo som deltok i undersøkelsen. Nord¬menn som ikke har erfaringer eller kjennskap til innvandrere har ofte en polarisert holdning til innvandrere. Noen tenker på fremmede eksotiske kulturer når de hører innvandrere, og de har derfor en positiv holdning til innvandrere i utgangspunktet. Samtidig finnes det nordmenn som er negativt innstilt og som reagerer med fordommer og stereotypier. Mens nordmenn i storbyer har god kjennskap til innvandrere har de en holdning som verken er for positiv eller for negativ. Vi kan si at de ligger i midten av skalaen. Dette innebærer at innvandrere ikke får et ekstra blikk når vi går til en klesbutikk i Oslo. Nordmenn som bor i Oslo er vant til å se personer med mørk hudfarge i alle settinger. På de fleste arenaer finnes innvandrere; forskningsmiljø, kollektivtrafikk, sport, utelivsbransjen osv. Innvandrere opptrer i alle roller, som kunde og leverandør, sjåfør og passasjer, kjøper og selger osv. Innvandrere blir møtt på like vilkår som nordmenn. Men andre steder i Norge er situasjonen annerledes. På mindre steder der det er færre innvandrere, møter man ofte nordmenn som har polariserte holdninger. Noen er kjempepositive og er interessert i kulturen, klesmåtene, musikken, maten osv. Mørke gutter er gjerne populære blant norske jenter og man får en positiv oppmerksomhet ved enkelte anledninger. Samtidig vil man også møte nordmenn som ikke vil være tilbakeholdne med å slenge rasistiske bemerkninger når man for eksempel er ute på byen.
Det er også store forskjeller på innvandrergruppene som bor i storbyer og grupper som bor utenfor. Bokonsentrasjonen i storbyer øker mulighetene for å videreføre kulturelle og religiøse tradisjoner. Identiteten til en etnisk gruppe kan være basert på religion, språk eller enkelte kulturelle trekk. For tamilene er det viktig å kunne det tamilske språket, og foreldre bruker mye ressurser på å lære barna det. I Oslo finnes det en lørdagsskole der nærmere 600 tamilske barn går for å lære språk og kultur. Det finnes eksempler der tamiler har flyttet til Oslo bare for å gi barna deres mulighet til å gå på denne skolen. For andre grupper, som for eksempel pakistanere, er religion like viktig som språk. For andre grupper igjen er tradisjoner, måter å kle seg på, samt skikk og bruk viktig. Bokonsentrasjon i storbyer gir ikke-vestlige innvandrere mulighet til å skape et sosialt nettverk. Dette nettverket bevarer egenidentitet og kultur. Hva en slik bokonsentrasjon betyr for integreringen på langt sikt er ikke vanskelig å svare på. Byinnvandreren er tilbakestående når det gjelder grad av integrering sammenliknet med bygdeinnvandreren.
Erfaring viser at innvandrere fra andre deler av landet er mer integrert i det norske samfunnet enn innvandrere i Oslo. Overraskende forskjeller finner man i holdninger til nordmenn, syn på likestilling og kvaliteten på det norske språket osv. Mindre bokonsentrasjon betyr mer interaksjon med nordmenn.Holdninger som foreldregenerasjonen har, videreføres til de unge i byene i mye større grad enn hva som er tilfellet andre steder. Årsaken er at det sosiale nettverket i storbyene er sterkere, og man blir dermed utsatt for en mye sterkere sosial kontroll fra foreldregenerasjonen.
Nettopp dette fører til at en del kulturelle og ukulturelle trekk blant ikke-vestlige innvandrere i lettere grad opprettholdes og videreføres til neste generasjon i storbyene.
