Terroristene har slått til i London. En gruppe som hevder å tilhøre al-Qaida har tatt på seg skylda. Terrorhandlinger og hat mot vestlige land argumenteres også med religion.
Religiøs fanatisme som grunnlag for uenigheter og konflikter ikke noe nytt. Å misbruke Guds navn for å oppnå politiske og sosiale fordeler som makt og penger har eksistert lenge gjennom tidene. Krig mellom forskjellige klaner som hadde ulik gudetro i Afrika, konflikten mellom protestanter og katolikker i Irland, konflikten mellom hinduer og muslimer i India er noen eksmpler. Også en av de mest ikke-voldelige religioner som buddhisme blir i mer eller mindre misbrukt av munkene på Sri Lanka for å rettferdiggjøre en krig i landet. Buddhistiske munker er politisk aktive, og deltar for eksempel på demostrasjoner.
Det er ikke uvanlig at Bush avslutter sine taler med ”God bless America.” Under hans presidentskap har han gått inn for svært tradisjonelle syn på abort, prevensjon og homofili.
Ordrenekt i militæret er lovbrudd og straffes. Fra dag èn lærer soldatene å ta i mot ordre uten å stille spørsmåltegn. Ledelsen og statsoverhoder tar avgjørelsene. I protestantismen, katolismen, islam og andre religioner er det også en overordnet person som biskop eller imam eller liknende person som har tolkningsmyndighet. Prester og andre ”underordnede” må følge samme syn som de overordnede. Den som ikke følger for eksempel kirkens syn blir utfryst eller stengt ute. Den nye paven som følger sin forgjenger er et godt eksmpel, ellers ville han ikke kommet så langt. Ingen religiøse ledere vil ønske å miste innflytelse eller posisjon, derfor er det også en vanskelig oppgave å omdefinere eller gjentolke religionen og dets roller.
Religion handler ikke bare om tro, den handler også om å utøve makt og er derfor også en politisk institusjon. En slik institusjon har definisjonsmakt over hva som er rett og galt, hva som må gjøres og ikke gjøres, osv. I enkelte land er dette også den dømmende makt. Kirken har hatt stor makt i og utenfor Norge, mye mer enn i dag. At religion også har hatt innflytelse over norsk lov er det heller ingen tvil om.
Når en slik insitusjon misbruker sin makt, så har det fatale konsekvenser. Religiøs fundamentalisme og fanatisme er farlig, uansett religion. Religiøse ledere må gå inn for modernisering av religionene. Religion er til for at mennesker skal være gode mot hverandre, vise nestekjærlighet og gjøre det som er riktig, nettopp det å ikke skade andre.
Religion er til for å gi mennesker håp i vanskelige situasjoner og fortelle dem hva som er meningen med tilværelsen. I en moderne verden er det nettopp dette religiøse ledere ikke må glemme å forkynne.
