- Innvandrere – gullgruve for norsk landbruk - 13.09.2005
Forsøksringen Telemark har samlet innvandrernes ønsker. Mer enn 300 nye produkter ble prøveprodusert, og markedstestet direkte mot forbrukere på Internasjonal Torgdag på Grønland Torg i Oslo denne helgen.
Spør du en innvandrer hva man savner mest fra hjemlan det sitt, kan du være sikker på at vedkommende kommer til å nevne mat. Det spiller ingen rolle om innvandreren er fra et land fjernt i Afrika eller fra et av Norges naboland. Noen finske innvandrere får faktisk regel messig brød inn i postkassa si tilsendt fra bekymrede slektninger i hjemlandet: Kvaliteten av norsk brød holder etter deres mening ikke mål. Slik er det på mange områder. Folk flest er ganske konservative når det gjelder mat og innvandrerens første møte med en norsk matbutikk er som regel en skuff else. Det er noe som det må gjøres noe med, tenkte For søksringen i Telemark: Prosjektet “Mat for etniske minoriteter” ble satt i gang og innvandrere ble spurt: Hva er det dere savner i butikkene? Hvilke forretningsideer har dere?
Over 2 000 nye produkter
Forsøksringen – et rådgivingsorgan for landbruket fikk mange svar, så mange svar og ideer til nye produkter (rundt 2 200!), ja hele næringsveier, slik at prosjektlederen Arnulf Rein haster andpustent til telefonen når Utrop ringer.
– Vi ante ikke hva slags skattekiste vi kom til å åpne da vi begynte å spørre innvandrere. Der er så enkelt, koster bare en kopp kaffe, men det er ikke blitt gjort før. Det er jo lettere for tilreisende å se muligheter. De fleste bedrift er i verden er startet opp av folk fra nabobygda. Vi fi kk over 2 000 forslag til nye produkter. Mens vi snakker, raser det inn e-poster hele tida.
– Flere næringsutviklere kom på banen som har lyst til å jobbe videre med dette, sier han.
De fleste tips fikk han fra innvandrerkvinner som var på norskkurs:
– Innvandrerkvinnene sitter på en enorm kompetanse, sier Rein. Stikk i strid med det som mange tror er det ikke bare halalkjøtt og eksotiske krydder som blir etterspurt. Mange innvandrere ønsker produkter som tidligere var del av norsk kosthold og er blitt glemt som for eksempel bondebønner og diverse rotvekster. 950 planterprodukter står på ønskelista. Populær norsk tradisjonsmat
Et annet eksempel er skjørosten som var blant favorittene da forsøksringen arrangerte en smakstest av etterspurte råvarer under Internasjonal torgdag på Grønland i Oslo.
– Sjørosten er en liten tradisjonsost fra Østerdalen. Det viste seg at den skulle være kjent over hele verden. Det er en grei og enkel ostemasse, litt cottage cheese-aktig, som brukes i husholdningen til all verdens ting. Men hittil fi ns den bare lokalt i Hedmark i noen få butikker. Vi var overrasket over at den holder vann. Her er det et stort marked. En ny næringsvei som Rein har store forventninger til er innlandsfi ske basert på småfisk.
– I Norge selger vi ikke fisk under 300 gram. Småfisk blir sortert bort og brukt til for. Det er horribelt. Det er vi kanskje alene om i verden. De fleste folk rundt om i verden har tradisjon for å bruke småfi sk, sier Rein.
– Alle vann i Norge er over befolket av småfi sk og det er blitt sett på som problem. Og så kommer innvandrere og på peker at det er en ressurs – og ikke bare til bruk her i landet. Innvandrere mener småfi sken kan eksporteres til familie og slektninger i resten av Europa. Vi har startet et prøveeksport-prosjekt og det var helt full klaff , legger han euforisk til. Rein er overbevist om at ferskvannsfi ske blir en helt ny næringsvei som Norge kan være alene om. Det fins ikke ferskvannsfi sk i store mengder ellers i verden, det er nesten bare i Norden at ferskvannet er samlet i sjøer og ikke i elver, hevder han.
Holdningsendring blant bønder Matprosjektet har også bivirkninger på andre områder. Rein har lagt merke til en merkbar holdningsendring blant bønder og fi skere angående innvand-
ring. Innvandrere kan nemlig være redningen for bygda. Prosjektet kan også bidra til at nordmenn gjenoppdager sine
egne mattradisjoner.
– Det er to trender vi ser i alle land med innvandring. En begynner å hegne om sine egne tradisjoner. Samtidig eksperimenterer en med det nye. På forsøksgården vår i Skien eksperimenterer vi med innvandrermat. Samtidig bygger vi et Vikinghus i Skien. Neste trinn i prosjektet er å koble norske produsenter med innvandrere som kan tenke seg å drive handel med dette. Sammen med Innovasjon Norge (som har fi nansiert prosjektet) skal det snart arrangeres større møter. Rein mener prosjektet kunne utvides på andre områder som håndverk eller omsorgsarbeid.
– Andre land har på mange områder utviklet smartere løsninger enn oss, avslutter han.
