- Australias urbefolkninger diskrimineres - 05.12.2005
Og det er nettopp Australia han kommer fra, den berømte mediekongen Rupert Murdoch som har pålagt hele hans enorme medieimperium å følge hans pro-republikanske politiske syn. Det er liten tvil om at den holdningsskapende utviklingen i det australske samfunnet er kontrollert av feile hender. Men hvilke reelle konsekvenser får den konservative høyrepolitikken?
Klokken er kvart på ti en onsdag morgen. Jeg står og venter på toget inn til Brisbane City sammen med syv aboriginske barn. Under genserne sine har de alle hver sin flaske med bensin i som de sniffer på uavbrutt.
Yngstemann er ni år gammel og sitter mellom to jenter som også har flasker med bensin under genserne. To meter bortenfor ligger det et barn som ikke klarer å reise seg, hun bare slår hodet fram og tilbake i det toget ankommer stasjonen.
De fleste har hørt om de australske aboriginerene og mange har også fått med seg at de ikke er den eneste urbefolkningen i Australia. Australske territorier strekker seg også til Torres Strait øyene som ligger mellom Papua ny Guinea og det australske fastland. De to gruppene har to vidt forskjellige historier og situasjoner, men har delt mye av den samme skjebnen etter at engelskmennene erobret Australia.
Da britene seilte inn
For å forstå Australia og urbefolkningenes situasjon, må vi gå langt tilbake i tid. Likevel er det umulig å forsvare den sosiale uretten britene har pålagt disse to urbefolkningene å lide under. I 1768 seilte Captain Cook mot østlige Australia, i følge britiske historikere, for å oppdage det fantastiske sydlige land Storbritania drømte om. Kong Georg den tredje hadde, nok en gang i følge britiske historikere, sendt instruksjoner med Cook om å for all del ikke bare erobre landområder uten samtykke fra de innfødte (…). Skulle han derimot finne at området var helt tomt, var det bare å ta landområdene til eie. Spanjolene og nederlenderne hadde da allerede besøkt den australske østkysten flere ganger. Nederlenderne hadde også greid å skyte en aboriginer 150 år før Captain Cook oppdaget området for første gang.
Cook skriver hjem til kong Georg den tredje. Han skriver i 1770 at “de innfødte har gitt sterkt uttrykk for at vi (britene) skal forsvinne”. Dette som Cook skrev i 1770 er kroken på døra for de australiere som mener at britene aldri tvang seg inn i Australia, og at britene rett og slett trodde at landet var tomt.
I 1788 begynte britene for alvor å sende skip etter skip ned til Australia, og nesten samtidig begynte aboriginerene å gjøre organisert motstand. Engelskmennene nektet å bli jagd vekk av “de usivilisert opprørerene”, og bestemte seg for å tvinge aboriginerene lengre inn i landet ved å skyte etter dem.
Allerede i 1814, da Norge jublet over egen grunnlov, ble den første institusjon for sivilisering åpnet i Australia.
Aboriginske barn ble fra den tid og helt opp til nyere tid, stjålet fra sine foreldre og satt i siviliseringsinstitusjoner for å bli så britiske som mulig. Mange godt voksne aboriginere i dag tilhører det som bare kalles “The stolen generation”, en hel generasjon aboriginere som ikke vet hvem som var foreldrene deres, hvor de kom fra osv. Psykiske plager har naturligvis vært et stort problem for “The Stolen generation” som, logisk nok, en stor prosent av den aboriginske befolkning.
Dårlige levekår
Så hvordan står det egentlig til med aboriginerene idag? John Jakupec er 37 år gammel, kroatisk australer og bor i Brisbanes Southside, der de fleste av byens aboriginere holder til. “Disse menneskene (aboriginerene) klarer ikke engang å bo i et hus uten å slå ut rutene og ødelegge alt”, sier han. Han er meget kritisk til aboriginere og uttrykker sterk misnøye med at hvite australieres skattepenger skal gå til å hjelpe aboriginere som “bare drikker og gjør hærverk”. Dessverre finnes den holdingen blant mange australere fortsatt i dag.
Prosentvis er det til opplysning mange færre alkoholikere blant aboriginere enn blant australere. Uttalelser av Jakupecs slag er ikke uvanlige å høre i Brisbane.
For mennesker som ikke har vært i Australia og sett miseren med egne øyne, så kan litt fakta om urbefolkningens helsetilstand være en god beskrivelse av problemet. Foruten å ha en 17 år lavere forventet levealder enn andre australiere, har de over tre ganger så høy barnedødelighet og er 15 ganger mer plaget med hjerte- og karsykdommer. I tillegg er aboriginerne sterkt plaget av tidlig utvikling av diabetes, og 18 ganger flere aboriginere dør som følge av diabetes enn australiere generelt.
Når det gjelder den seksuelle helse, så er aboriginerene 50-100 ganger så ofte smittet av syfilis og gonoré som andre australiere, og HIV raten er omtrent lik for begge.
Aboriginere og Torres Strait øyboere har generelt større risiko for å utvikle dårlig helse på et tidlig stadie i livet. Hovedfaktorene for deres dårlige helse er sosiale faktorer som fordrivelse, berøvelse, diskriminering, tvangsflytting, dårlig tilrettelagt skolegang, mobbing, sosial utfrysning og økonomiske problemer.
Australian Indigenous Health Info opplyser om at helsetilstanden til aboriginerne og Torres Strait øyboerne har ingen forbedringsmulighet om ikke de store sosiale problemene løses. Hva så? Spiller det egentlig noen rolle? Er det noen som bryr seg?
Tid for forsoning?
Mr. Calma, som innehar tittelen “Aboriginal and Torres Strait Islander Social Justice Commissioner”, en post som nok høres mer kraftfull ut enn den faktisk er, sa 25. mai til australske medier at det var på tide at aborignerene og Torres Strait øyboerne tok del i den nasjonale “Sorry Day”.
– For å nå målet om fullstendig fred og tilgivelse mellom våre to urbefolkninger og andre australiere, må vi lege våre sår sammen, dette er alle parters ansvar, sa kommisjonæren Mr. Calma.
I Australia styrer en høyreregjering, eller mer presist en koalisjon av National og Liberal.
John Howard, landets gjenvalgte statsminister, med mediekeiseren Rupert Murdoch i spissen, har ikke klart å ordne opp i landets indre problemer. Men selv om opposisjonen, Det Australske Arbeiderparti, har mange gode og beundringsverdige innrømmelser og programmer, så er det nok ikke helt til å stole på der heller.
Forrige leder i arbeiderpartiet, den en gang så karismatiske og idealistiske Mark Latham, prøvde å seile gjennom et beinhardt australsk valg med nei til krigen i Irak som en av sine flaggskip. Etter valget var tapt, kom det fram at arbeiderpartiet aldri hadde sett det som realistisk at Australia kunne gå vekk fra innsatsen i Irak. Det er slike episoder som dukker opp litt for ofte til at høyreregjeringens eneste reelle motstander, kan få et helt troverdig renomé.
Et meget lite, men positivt tegn i nyere tid har vært at australske lærere omsider har blitt pålagt å undervise at Australia ble tatt fra de innfødte, og at britenes grufulle handlinger er årsaken til de innfødtes miserable situasjon.
Media forkynner rasisme
Senest i 2004 underviste professor i mediejuss ved Queensland University of Technology, Marett Leibof, at Australia aldri ble tatt fra de innfødte; landet ble “settled” eller bare befolket. Hennes foredrag høres av en stor prosent av Australias framtidige journalister, og sprer da altså alvorlig løgn ut i det australske samfunn. Medielærere og professorer ved australske universiteter sitter med en helt annen dimensjon av makt enn deres norske kolleger.
Siden samfunnsvitenskapelige fag ikke er obligatorisk på journalistikkutdannelsene i Australia, er det ikke rart australske studenter som hører utspill som “når alt kommer til alt, så er det jo annonsørene som bestemmer hva vi skal skrive”, blir mindre kritiske til hva de setter på dagsordenen. Anthony Sherratt, som sa dette, underviser i journalistikk ved Queensland University of Technology. Samme mann sa til sine studenter at nyheter om den tredje verdens situasjon, spesielt fra D.R Kongo, ikke var noe australiere ville bry seg om fordi – de er jo svarte!
Noen små sosialistiske partier og de svakes sympatisører er de eneste som virkelig kjemper de innfødtes sak. På den andre siden, så har man et bredt og sterkt utvalg av fremmedfiendtlige partier som ikke skjuler sine rasistiske motiver. De mener de hvite australierne med britisk avstamning er de eneste som har krav på å bo i landet. Australia First har som punkt fem i sitt program at det multikulturelle samfunn skal avskaffes umiddelbart.
Enhver som klikker seg gjennom australske nettaviser vil lett finne meget rasistiske anti-aboriginske nettsteder som får en til å lure på hva som egentlig foregår down under.
På australian-news.com.au kan en lese om hvor late aboriginerne er og hvor patetisk det er at ikke de innfødte bare tilpasser seg de hvite.
FN har gjentatte ganger uttrykt bekymring for Australias behandling av sin urbefolkning, men fordi de kommersielle tv-kanalene og Murdocheide avisene reflekterer et lite positivt syn på urbefolkningene, fortsetter diskrimineringen i Australia. Den 16. juni 2005 dukket det opp nok et eksempel på hvordan Australias regjeringsparti, The Liberals, prøver å skape mer segregering. På ABC Radio (tilsvarende NRK Radio), sa en Liberal leder ved navn Denis Burke at urbefolkningen i byen Darwin helst burde bli segregert vekk fra den hvite befolkning og forflyttet til steder der de “føler seg mer trygge og komfortable”. Hadde en representant for Høyre i Norge uttalt seg på NRK Radio om hvor fantastisk det hadde vært om alle Norges samer ble samlet og satt i store, trygge, rusfrie brakker på Jan Mayen, så hadde det nok smelt kraftig og brutalt både her og der.
Filmen “Rabbit-Proof Fence” fra 2002 er en sann historie om tre små jenter som blir revet vekk fra sin mor, som så mange andre aboriginere fram til 70-tallet. Molly lever fortsatt, men er i dag en gammel dame. Datteren Doris lever derimot i beste velgående, men forteller enjar.org om hvordan hun er bitter på den australske stat for å ha røvet henne også vekk fra sin mor Molly. Staten klarte ikke å fjerne Doris’ stolthet og gjenom hele oppveksten nyttet det ikke å “vaske henne ren” for sitt opphav. I dag lærer hun sitt egentlige språk som ble forbudt å snakke på de britiske australiernes siviliseringshjem. Filmen er kraftfull og de som ikke har sett den, burde se den umiddelbart for et lite innblikk i en del av aborignernes lidelser.
