- Ny tid for Trandum - 24.01.2007
- Tusen gode gjester - 11.01.2007
- Skjønnhet på huden løs - 14.03.2006
– Hudblekingsaksjonen er bare toppen av isfj ellet. Norge må ta et oppgjør med den rådende skjønnhetsrasismen, sier Th o mas Prestø, daglig leder i Afri can Youth. Han gir meg en bunke med papirer. Det er faglitteratur fra organisasjonen African Youth i Norge (AYIN) om det å være svart. Eller ikke fullt så svart. Forskjellene og hierarkiet som eksisterer mellom menneskene med ulike fargetoner i huden, er et meget vanskelig og følsomt tema som også skaper problemer og vonde følelser fargede imellom. African Youth er den organisasjonen som har mest kompetanse og faglitteratur om svarthet i Norden, sier daglig leder Thomas Prestø.
Det handler om rasisme. Et isfjell av rasisme. Det er stort og mektig og vanskelig å gå løs på. Det har stått der i hundrevis av år. Det er bygget opp av hvite krigsherrer og hvite samfunn som så lenge vi kan huske har regjert og okkupert og brukt afrikanere og andre folkeslag med brun hud som slaver og tjenere. De laget et system, der de med lysest hud fikk de beste livsbetingelsene, mens de aller svarteste sto nederst på rangstigen og måtte gjøre de aller tyngste jobbene.
Dette isfjellet er det vi i dag kaller rasisme. Resultatet av nedvurderingen av de med mørkest hud, er at mange mørke gjør hva de kan for å bli lysere. En synlig representant er Michael Jack son. – Hudbleking er et resultat av negativ tilbakemelding fra storsamfunnet på mørk hud, sier Prestø. Han fastslår at det hvite samfunnet setter standard for hva som er skjønnhet. Og han mener at Norge må ta et skikkelig oppgjør med den ne formen for rasisme. – Er det noe land som har tatt et slikt oppgjør? – England har gjort det. Sve rige ligger også langt foran.
Ikke integrering på TV
– I Sverige har de for eksem pel programannonsører som er svarte, i TV4 og TV8. Ikke i spesialprogram, som Migra polis, men fullverdige medarbeidere på linje med de andre hvite fjernsynsfolkene, sier Thomas Prestø. At programannonsørene er hvite og at det ikke finnes med arbeidere med veldig mørk hud i noen av nyhetsredaksjonene i norske fjernsynskanaler, virker ikke spesielt alarmerende på undertegnede journalist. Jeg er hvit og vant til at alt er hvitt på norsk TV. Men for dem som har mørk hud, som føler seg underlegne, som ikke blir innkalt til jobbintervjuer før de skift er navn til et vestlig osv, er det viktig.
Det er viktig at svarte som lykkes blir synliggjort. I vårt samfunn har fjernsynet stor betydning og funksjonerer som en døråpner både for folk og for virkelighetsoppfatninger, ideer og synspunkter. Det er der det skjer. Det er der gjennomslagskraft en er størst. Derfor er det også viktig å “få på” representanter for den folkegruppen man tilhører, med den hudfargen, det håret, de øynene og de synspunktene som man selv kanidentifisere seg med.
Ulovlige hudblekingsprodukter
Rita Elin Moe i Mattilsynets Osloavdeling opplyser at to politianmeldelser er under utarbeidelse nå, etter hudblekingsaksjonen sist høst mot butikker som selger ulovlige produkter. Hun kan ikke opp lyse om hvem som anmeldes eller hva slags overtredelser det dreier seg om, fordi sakene er under behandling. – 20 virksomheter i Oslo ble kontrollert, og i sju av dem fant Mattilsynet hudblekingsprodukter som inneholdt hydrokinon.
Det ble ikke funnet preparater som inneholdt kvikksølv, opplyser Moe. Ved Ullevål sykehus blir det fl ere ganger i året behandlet pasienter som har fått kraft ige allergiske reaksjoner etter å ha brukt hudblekingsprodukter. Overlege på hudavdelingen, Jan-Øivind Holm, sa til aftenposten.no i august i fjor at mørk hud kan få flekker som resultat av krem med hydrokinon.
– Kvinnene kan få langt større komplekser enn det de hadde i utgangspunktet som følge av at de har brukt slike kremer, sa han. – Disse produktene er farlige og forbudte i hele EU. Dette er en alvorlig sak. Det afrikanske miljøet må vite at det gir alvorlige skader, men det virker som det ikke går helt hjem, sa Hans Jørgen Talberg i Mattilsynet til aftenposten.no. Han varslet at tilsynet ville bruke sterkere virkemidler for å få slutt på salget av produktene, sterkere enn da Mattilsynet aksjonerte for fem år siden. Høstens aksjon mot salg av ulovlige hudblekingsproduk ter har ført til ileggelse av engangsmulkt og to politianmeldelser er under utarbeidelse.
Et skjønnhetsmarked bare for nordmenn
– Allerede i tre-års alderen kom datteren til noen jeg kjenner hjem fra barnehagen og sa: Jeg vil ikke være brun, mamma, forteller Fatou Sarr, som er med i African Youth. Hun for teller at krøllet, afrikansk hår blir betraktet som stygt, og at stadig fl ere får glattet ut håret sitt, eller satt inn partier med rett hår. Sarr forteller også at det ikke er kosmetikkprodukter å få tak i for fargede i Oslo. Produktene som finnes på verdensmarkedet må de til London el ler Sverige for å få tak i.
– Hvis ven ner av meg skal til Lon don, får de med seg inn kjøpslister, sier hun. Ifølge Sarr er det gjort gjentatte forsøk på å få kosmetikkjeder i Oslo til å ta inn produkter for mørk hud. Hvorfor fører ikke norske parfymerier kosmetikk for folk med mørk hud? Det er bor jo titusener av mennesker i Oslo som kunne være kunder? Vi spurte kommunikasjons ansvarlig i H&M, en av de største motekjedene:
– Vi ser at det er et stort marked med et stort potensial. Men slik butikkene våre er i dag, har vi en begrenset mengde med egenprodusert kosmetikk der vi har valgt å fokusere på enkelte produkter og et utvalg av farger og pigment. Hvis vi snakker om underlagskrem, er det heller ikke alle hvite hudtyper som finner det som passer. Problematikken gjelder underlagskrem, pud der og rouge. Når det gjelder neglelakk, leppestift og øyen skygge, kan alle bruke våre produkter, sier kommunikasjonsansvarlig Guro Forseth. Hun viser til at H&Ms kosmetikkavdeling ellers inneholder produkter fra bl.a L’Óreal og Nivea (Beiersdorff ).
– H&M er positiv til å ut arbeide produkter med pigment som kan brukes av folk med mørk hud. Men vi har på det nåværende tidspunkt ikke planer om å gjøre det, sier Forseth. Men det har underleverandøren L’Óreal. – Vi satt faktisk i dag og tes tet ut vår nye foundation for mørke hudtyper, sier Elisabeth Sem- Jacobsen når Utrop ringer. L’Óreal har merkene Maybel line og L’Óreal Paris og selger det samme sortimentet i alle de tre skandinaviske landene.
Umulig skjønnhetsideal
Det er heller ingen enkel sak å fi nne en fi n jeansbukse, der som du har en form som ikke er europeisk. Forretningene i Oslo som er proppfulle av det som kan se ut som jeans i alle størrelser og fasonger, har ikke jeans som passer motebevisste afrikanere. Kombinasjonen av smalt liv og spretne rumper, er ikke typisk for hvite folkeslag, de er flatere bak Hvorfor har dere ikke jeans som passer afrikanere i H&M?
– Vi har akkurat lansert vårt nye jeansmerke & denim. I denne satsingen er målet at alle skal ha mulighet til å finne en jeans hos oss. Vi har alle slags jeans fra klassisk passform til trendy motejeans. Det er høyt liv og lavt liv, ulikelivvid der, saggejeans og sprayjeans, fremholder Guro Forseth. Nylig ble en ny undersøkelse om det å være pen referert i norske aviser. “Mennesker kan ikke motstå et pent ansikt”, var konklusjonen i en studie som er foretatt av to forskere ved Yale og universitetet i Pennsylvania i USA. Studien bekreft er nok en gang det faktum at det er store sosiale og økonomiske fordeler ved det å være pen. Her i landet ble det også nyligkjent at brystoperasjoner har vært aktuelt for flere som en gave til konfirmasjonen i år. Det er nok et tegn på at utseendet betyr så mye at folk er villige til å gå langt for å for bedre det.
