Tok man en tur til Youngstorget i Oslo, eller andre steder det ble arrangert 1.mai, ville man oppdage hvor flittig dagen brukes av minoritetsaktivister for å fremme politiske saker. Flere minoriteter som kommer fra land med krig, undertrykkelse, diktatur, urettferdighet osv. er politiske aktive i Norge. Kurdere, tamilere, palestinere, etiopiere, latinamerikanere og flere andre grupper var representert i 1.mai toget.
Det snakkes så mye om samfunnsdeltakelse. En vesentlig del av introduksjonsprogrammet handler om å lære nye nordmenn å delta aktivt i samfunnet, og i troskapsløftet som man kan avlegge når man får norsk statsborgerskap skal man nå gi løfte om å delta aktivt i samfunnet og ikke minst følge norsk lov. Inkluderingsministeren snakker også om å “få ut innvandrere ut i arbeid”.
Hva salgs samfunnsdeltakelse er det her snakk om?
Ca 20 % av bystyremedlemmer i Oslo har minoritetsbakgrunn. Det er uten tvil samfunnsdeltakelse når prosentandelen av innvandrere som er representert i bystyret, er like stor som andelen innvandrere i Oslo. Sørafrikanere i Norge er blant de mest utdannende, også mer utdannet enn nordmenn, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Chilenere er mest sysselsatt, det vil mer enn 60 % i arbeid, altså flere i arbeid enn nordmenn. Unge afrikanske jenter er mest aktive i fritidsarena aktiviteter, i mye større grad enn hva norske jenter er.
Hvem definerer hva samfunnsdeltakelse er? En ungdom som registreres som medlem og som betaler kontingent til speideren blir “aktiv” selv om han ikke deltar en eneste gang på speideren, mens en uformell leksehjelpgruppe som organiseres av innvandrerkvinner vil neppe bli regnet som samfunnsdeltakelse hvis den ikke er registrert et eller annet sted.
Innvandrere er samfunnsaktive på andre arenaer enn speideren, som hjemme i sitt eget miljø. Av innvandrerorganisasjoner Oslo Kommune har oversikt over er det nærmere 500 frivillige organisasjoner oppført. Snakk om samfunnsdeltakelse.
(Lederartikkel i Utrop utg 8-2006)