- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Statistikk for et par år siden viste at kun tre kvinner med pakistansk bakgrunn er gift med norske menn. Det at svært få har valgt en etnisk norsk mann er uten tvil et uttrykk for holdninger og distanse som eksisterer blant innvandrerkvinner generelt og muslimske kvinner spesielt. Således er det også mulig å påstå at når etnisk norske menn eller kvinner konsekvent utelukker en person med en annen hudfarge som et mulig kandidat for intime relasjoner kan dette være et resultat av historisk konstruksjoner av hva som er fint og ikke fint, hva som er normalt og ikke normalt og hva som er hvitt og ikke hvitt. Denne konstruksjonen påvirker hvilke valg man tar.
Hva er pent?
I indiske glamour blader kan man se kvinner med fettvalker og fete lår, og den ideelle størrelsen er en dame som bruker størrelse 42. Dette ville i Norge blitt karakterisert som overvekt. I andre land er overvekt symbol på velstand og status. Den som har litt lysere brunfarge i huden får større oppmerksomhet og bedre behandling enn en som er helt svart i en rekke Sørafrikanske land. At til og med noen indere blir sett på som “hvite” i enkelte townships viser relativismen knyttet til hva som er “hvit.” Hva som er normalt i dag i Norge trenger ikke å være det samme om ti år et annet sted i verden. I India har de transkjønnede personer en spesiell plass i samfunnet. Det er de som velsigner et nyfødt barn eller de nygifte, mens i Norge opplever de trankjønnnede diskriminering og utestenging fra samfunnet, og blir dessuten fortsatt stemplet som ikke-normale.
Ubehagelig med en innvandrer i familien
Hva som vi i Norge definerer som pent, hvit eller normal er resultat av det samfunnet vi lever vi og i hvilken historisk- og sosial virkelighet vi lever i. Det at svart hud ikke er pent eller at man ikke blir tiltrukket av svarte mennesker kan derfor være resultat av den historiske konteksten vi lever der svarte mennesker har mindre status og opplever rasisme på skolen, arbeidslivet og i møte med det offentlige. I følge en meningsmåling utført tidligere i år er det halvparten av den norske befolkningen som har negative holdninger til innvandrere. At denne kommer også til uttrykk for eksempel ved partnervalg er det ingen vil om. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå sier så mye som 40 % at de ville synes det var ubehagelig dersom de hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer. Når mørke personer generelt og muslimer spesielt blir avvist på utesteder eller på andre typiske sjekkearenaer som chatt på internett utelukkende på grunn av hudfarge, kan det derfor være indikasjon på rasisme.
Preferanser eller rasisme?
Hva man tenner på seksuelt og hvilke individuelle preferanser man har kan variere mellom ulike personer. Noen liker blonde, andre liker brunetter og andre igjen kan se etter alle mulige karakteristikker. Men når et stort antall mennesker opplever å bli konsekvent utestengt av, hypotetisk sett 40 % av befolkningen, så er det alvorlig. Jeg har all respekt for individets rett til frihet til å velge selv, og derfor må vi heller diskutere de strukturelle og institusjonaliserte holdningene om partnervalg i et makroperspektiv.
Kjøp av sex fra svarte er ikke toleranse
Paradoksalt nok er det slik at en del etniske norske vil ha de mørke kvinner og menn for å oppleve det eksotiske ved dem, men kun seksuelt. Selv unge gutter som ikke klarer å finne en dame etter en natt på byen velger seg nigerianske prostituerte på Karl Johan fremfor å gå hjem alene. Når man er kåt spiller ikke hudfarge noen rolle, sa en afrikansk venn av meg. Han blir ofte sjekket opp av bygdejenter som vil oppleve hans antatte lange snabel mellom beina. Men når det kommer til partnervalg, da stopper det opp for mange. Seksualdrift har nemlig lite med toleranse å gjøre.
Ta rasisme på alvor!
Det er viktig å ta rasisme på alvor. Vi vet at denne eksisterer på alle områder i samfunnet, og vi må våge å snakke om det for å komme rasismen til livs.
