- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Er det lov å bombe et land i filler fordi det huser en organisasjon som tar et par soldater til fange? Morgenbladet svarer slik: «Ja, dersom landet som bomber er Israel, og dersom den eneste som kunne forhindret galskapen er USA». Men dette handler selvsagt om mer enn to soldater. Kidnappingen har gitt Israel et påskudd til å forsøke å utslette Hizbollah en gang for alle og på egen hånd utføre FNs generalforsamlings resolusjon 1559. En resolusjon som krever avvæpning av Hizbollah.
Dette er mer enn en krangel mellom Hizbollah og erkefienden Israel. Dette er en regional krig på libanesisk jord, slik alle Libanons kriger har hatt regionale dimensjoner. Konflikten går mellom aksene USA–Israel på den ene siden, og Hizbollah–Iran–Syria på den andre, skriver Morgenbladet.
Å påpeke Israels urett trenger ikke å bety støtte for Hizbollah eller Hamas som ikke vil anerkjenne eksistensen av staten Israel. Gjennom mange tiår med urettferdighet, okkupasjon og invasjon er det bygget sterke former for hat og fiendtlighet fra begge sider.
Det bor om lag 1.300 jøder i Norge. Lørdag 15. juli ble en av dem overfalt på gata i Oslo. «Det er uakseptabelt og utålelig at enkeltpersoner skal lide for det andre gjør, slik som nå skjer når jøder trakasseres fordi de er jøder», skrev Kjell Magne Bondevik i Vårt Land. Israels ambassadør Miryam Shomrat hevdet at SVs utspill om boikott av israelske varer gir næring til antisemittiske holdninger blant nordmenn. «Synet på en konflikt må holdes strengt atskilt fra respekten for enkeltmennesker av ulik tro og tilhørighet.» skriver Bondevik. Er det ikke nettopp dette gode forsettet Miryam Shomrat selv bryter, ved å sette kritikk mot staten Israel i sammenheng med antisemittiske holdninger i Norge? undrer en kommentator i Vårt Land. Å mene at Israel går for hardt til verks mot sine fiender i Midtøsten er ikke det samme som å ta til orde for å angripe jøder på gaten.
Knut Vidar Paulsen, leder for Den norske Fredskomité har kommet med en rekke forslag til hva Norge kan gjøre, og FN kan sitte med en nøkkelrolle. Første steget kan være utplassering av en fredsopprettende FN-styrke innen en fredssone mellom grenselinjen fra 1947 og territorium okkupert av Israel etter 1967-årskrigen.
