- Barn i krig - 10.04.2002
- Fordommer - 07.03.2002
- Hvem er det som kan adoptere? - 28.02.2002
Jeg har aldri opplevd krig, noe jeg er veldig glad for. Når jeg ser på nyhetene er det nesten ikke noe annet enn krig det ofte er snakk om.
Det gjør meg vondt å se på nyhetene om barn som lider i krig. Barn som blir drept eller hardt skadet reagerer er noe jeg sterkest på. Det er heller ikke noe hyggelig at voksne blir utsatt for krig, klart ikke, men barn er uskyldige, og det er jo de voksne som påvirker barna til å tro og gjøre.
Jeg ønsker mange ganger at jeg kunne gå inn i tv-en og gjøre noe, men det får bli i tankene mine. Det er ikke bare menneskene krigen går utover, hva med alle dyra i nærmiljøet og naturen? Skal de få svi for noe de ikke har skapt, nemlig krigen? Men på en annen side prøver jeg å finne en mening med krigen. Vi er jo veldig mange mennesker og dyr på denne kloden. Hadde det ikke eksistert krig, undres jeg på hvordan verden hadde vært i dag. At alle var venner og det til stadighet ble født unger. Du kan jo tenke deg selv hvordan det hadde blitt. Det hadde ikke vært plass til alle her på jorden og vi hadde ikke hatt nok mat til alle, og da hadde vi sultet i hjel. Det jeg prøver å si her er at det er en mening med alt som skjer oss, tror jeg da.
Denne kloden har blitt til for å brukes. Det ble vann her for at vi skulle overleve, dyra ble til for at vi menneskene skulle få føde, mindre dyr ble til for at dyra igjen skulle overleve, planter ble til for at de fleste dyra skulle få mat. Jeg tror ikke at verden ble til for så å bare eksistere uten noe liv, men jeg tror heller ikke på at der oppe sitter det en mann som heter Gud. Og Gud skapte oss som om vi var leire og lagde figurer av oss. Jeg tør ikke tro på slikt. Jeg tror på det naturlige. Vi dør og blir begravd og etter det skjer det ikke noe mer, hva skulle skje? At vi sitter på en sky og vinker til de andre på jorda der nede, det der er bare fantasi som menneskene har funnet på for å ha noe å tro på. Det er jo greit nok det, men jeg vil ikke finne på slike historier til mine barn, vil ikke få mine barn til å tro på noe som ikke eksisterer, i hvert fall ikke i min verden. Nå høres jeg ut som en person som er veldig kjedelig, men det er ikke tilfellet. Jeg har min tro på det naturlige, så kan andre tro hva de vil.
Men tenk på det når du gjør ett eller annet, tenk på at det er en mening i det.
Ikke ta hver dag som en selvfølge. Sett pris på det du har og ikke syt over det du ikke har. Sett pris på at du bor i et land det ikke er krig i.
