- Florentina Harbo – kvinnen som gjør alt - 03.08.2013
- Politiet brøt seg inn i alenemors leilighet - 11.12.2009
- Mindreårige homofile risikerer henrettelse - 11.12.2009
De vanlige turistattraksjonene i Beijing møtte fort sin overmann. På «The silk market» ble jeg kjent med fenomenet å prute, og ble betatt. Men i første runde tenkte jeg at dette går ikke. Selgerne ble sure hver gang jeg ikke handlet. Når jeg sa den pris jeg ønsket å betale fikk jeg svaret: Are you crazy? You killing me.
Går det an å være så frekk? tenkte jeg. Men fant fort ut at dette var standardkommentarer til alle som ønsker å prute.
Det er intet mindre enn en kunst. Det skal mye psykologi og skuespill til, og ikke minst taktikk! Jeg vil ikke skryte på meg å være ekspert, men har fått vekket opp igjen gamle triks jeg ikke har brukt på mange år. Det handler om en stille “krig” mellom kjøper og selger. Oss og dem.
En ting er helt klar: Får man til en god pris blir man kastet ut av butikken med varene. Det hendte at jeg prutet ned en vare fra 1000 yuan til 50.
Hvis jeg for eksempel ville kjøpe en t-skjorte og åpnet med: “Jeg betaler kun 20!” fikk jeg svaret: “What? twenty dollars?” etterfulgt av en ironisk latter. Forteller du at du kommer fra Norge, vil du i mange tilfeller få svar på norsk.
Prute-taktikker
Fra et antropologisk perspektiv er det noen taktikker man bør kunne for å prute. Først og fremst er det greit å varme opp litt først, spasere fra butikk til butikk, spørre etter priser. Ta en “jeg bare kikker” runde. Du får høre ganske ulike priser for samme vare.
Det er veldig viktig å vite på forhånd hvor mye du i sluttenden kan tenke deg å betale for varen. Prisen bør være nær en fjerdedel eller en tredjedel av det som selgeren foreslår. Den beste tiden for å få de billigste varene er et par timer før stengetiden.
Men, uansett, når selgeren sier sin pris er det veldig viktig å reagere sterkt. Veldig sterkt! Denne prisen er så feil som den bare KAN bli. Velg å reagere med a. sinne/avsky, b. overraskelse og eller vantro, eller c. latter: “hahaha, så morsom du er, nei den må du lenger ut på landet med”.
Det beste er hvis selgeren bruker lattertaktikken, da er det åpent for en vennlig handel. Men mest sannsynnlig vil du få et veldig sinna eller fornærmet blikk, eller kanskje til og med trist blikk: “aaah…missyy…don’t do this to me”-blikket.
Her er det viktig ikke å få dårlig samvittighet! Det er du som er sjefen. Det er du som betaler. Hvis blikket er sinna så er det bare å kjøre hardt mot hardt. Vær klar på at du vil betale 10, ikke mer enn 15, det er en god pris, hvis du får rabatt så kjøper du kanskje til og med to, eller flere.
En annen taktikk er å begynne en forhandlingsprosess der selgeren går nedover i pris, og du må jobbe med å få den så langt ned som mulig. Etterhvert så sier du. Beklager, jeg betaler 15, that’s it, kan jeg få det for 15? Ikke? Ok! Da går jeg. «Jeg klarer meg fint uten deg, da kjøper jeg det ett annet sted»-holdningen.
Det er en del av spillet at du skal gå din vei, slik at selgeren kan hente deg inn igjen.
Pruting kan være kjempegøy hvis man er i humør til det. Det er hellt vilt hvor billig ting kan være, og man blir nesten litt rar i hodet, grådig og vil prute på nesten alt til og med på noe som koster fem yuan.
Men allikvel, jeg må innrømme at jeg innimellom savnet norske butikker med sine faste priser.
