Foto: Hilde Fossum Sundre
- Bygdedyret hindrer integrering - 28.08.2013
Norske distrikter og bygder sliter med fraflytting. Vi opplever nå at både unge mennesker og innvandrere flytter fra distriktene til byene på jakt etter muligheter og opplevelser de mener de ikke finner i Distrikts-Norge.
Spørsmålet er om vi i distrikts-Norge er flinke nok til å presentere mulighetene og opplevelsene vi har å by på? Distrikts-Norge er jo nettopp rikt på muligheter og opplevelser, det handler om å se dem og å utnytte dem. Vi trenger en mer inkluderende distriktspolitikk. Det handler om å tilby innbyggere mulighet til utdanning og arbeid, kulturopplevelser, tilrettelagt opplæring og et sted de kan føle seg hjemme.
Dessverre lever bygdedyret i beste velgående i flere småbygder og bidrar til å hindre vellykket integrering av innvandrere. Det nye og ukjente blir ansett som skummelt og fremmed, men det er nettopp i det ukjente mulighetene ligger! Innvandrere har opp igjennom historien vært med på å forme det norske samfunnet, bidratt med elementer som vi i dag er avhengige av og anser som like norske som lapskaus.
Det nye blir ansett som skummelt og fremmed, men det er nettopp i det ukjente mulighetene ligger!
Kebab og distriktene
Hvilke muligheter går Distrikts-Norge glipp av ved å ikke jobbe hardere for å inkludere og beholde innvandrere som bosettes i kommunen under asylsøkingsprosessen? Det handler om mer enn kebab og Asiamat-butikker, dette er høyt utdannede mennesker som kan være med på å løfte det lokale næringslivet, lærere med verdifulle kunnskaper og erfaringer og barnsom kan skape mangfold og utvikling.
Nye bekjentskap og nye impulser utvider horisonter. Min erfaring er at disse menneskene har mye å gi, dersom man tar seg tid til å, bli kjent med dem, snakke med dem og la de få utfolde seg med sine bidrag. Mitt håp er at en fortsatt rød-grønn regjering med Senterpartiet i spissen vil satse på en distriktspolitikk som enda mer aktivt både inkluderer og integrerer.
Å spille på fremmedfrykt og fordommer som enkelte partier gjør, bidrar bare til å skape en unødvendig kløft mellom likeverdige mennesker. Samtidig forspiller vi muligheter. Vi må våge å møte naboene våre med et smil, samme hva slags bakgrunn vi har. Det vil gjøre Distrikts-Norge mer robust, sterkere og et bedre og mer levedyktig samfunn.
