- Primitivt av Huuse - 22.04.2002
To unge menn er meningsløst drept med kniv. Det burde kalle på ettertanke, man burde søke etter svaret på hvorfor unge mennesker dør i uforståelige voldshandlinger. Politiets fremste rolle burde være å gi oss svar, ikke bare med hensyn til drapsmennenes identitet, men også på hvilke personlige og sosiale årsaker som ligger bak slike tragedier. Dessverre har vi en Kripossjef som heter Arne Huuse. Fremfor å bruke tiden på å gi oss svar bruker han den til stupide utspill om innvandrings- og integreringspolitikk.
Foreløpig er fire unge menn mistenkt for å ha befatning med det tragiske drapet på to unge dørvakter i Moss. De fire kommer fra forskjellige land, og har høyst forskjellig kulturell bakgrunn. Det vi hittil vet om hva de har felles er at de alle er norske statsborgere, de er bosatt i en av landets rikeste kommuner, og de har familiebakgrunn fra land utenfor Norge. En er afrikaner, to er asiater og en er Europeer.
Det er ikke klarlagt hva motivet for drapene er, heller ikke om alle fire er å klandre for drapene, eller for delaktighet. Allikevel har landets øverste sjef for kriminalpolitiet allerede fastslått at det hele er at utslag av feilslått integreringspolitikk.
– Det er ikke noe særlig norsk tradisjon for at dørvakter blir drept på jobb, sier Huuse i følge Nettavisen.
Neivist, Huuse, du har fullstendig rett. Det er faktisk ikke tradisjon noe sted i verden. Ingen kultur godtar meningsløse drap. Hadde så vært tilfelle ville vi virkelig hatt utfordringer i integrasjonspolitikken.
Det som bekymrer meg langt mer er at vi i Norge heller ikke har noen tradisjon for at kriminalsjefer trekker politiske konklusjoner av en drapssak, når etterforskningen så vidt er påbegynt, og saken, ut i fra erfaring, ventelig vil komme opp til doms om 10 – 12 måneder. Sånn sett kan vi si at Arne Huuse, som ikke ser forskjell på sin rolle som kripossjef, og sin rolle som bærer av stutumholdninger, er dårlig integrert i det norske samfunnet.
Denne saken har imidlertid mer alvorlige overtoner, den handler om tillit; tillit mellom politiet og befolkningen, og ikke minst tillit mellom politiet og de deler av befolkningen som har behov for politiets beskyttelse.
For noen måneder siden ble det bestemt at etterforskningen av rasisme på Internett skulle overføres fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) til Kripos. Denne underlige dobbeltorganiseringen av innsatsen mot de høyreekstreme miljøene har allerede forårsaket en del hevede øyenbryn, særlig ettersom PST kjenner de aktuelle miljøene ut og inn og også sitter på stor teknisk ekspertise. Siden overflyttingen av ansvaret til Kripos har det skjedd usedvanlig lite, og den ene tiltalen som er tatt ut for spredning av rasisme på Internett er tatt ut av et lokalt politikammer.
Det viktigste er imidlertid at publikum bør kunne føle at de kan stole på dem som skal etterforske forbrytelser. For dem som utsettes for grov rasistisk sjikane er dette ekstra viktig. Det er her Arne Huuse har bidratt til å svekke tilliten til politiet. En kripossjef som kommer med stupide innvandringspolitiske utspill i begynnelsen av en drapsetterforskning, kan ikke nødvendigvis regne med at minoritetsbefolkningen skal oppsøke det samme organet i tillit til at deres anmeldelser av rasistisk hets vil bli tatt seriøst.
Dessverre viser statistikken at politiets håndtering av rasismesaker allerede er under pari, med en del strålende unntak. Arne Huuse har med sitt siste utspill ikke bidratt til å styrke folks tillit til at politiet vil ta denne typen saker alvorligere i fremtiden. Akkurat det burde bekymre justisministeren.
Publisert 15.04.2002 i:
Magasinet-monitor.net
