- Bryt taushetskulturen vår! - 22.01.2016
- Innvandrernes stemmer er viktige - 18.07.2013
- Terroristens talerstol - 30.04.2012
Valgkamper har vist at innvandrernes stemmer kan ha stor betydning, men innvandrernes problemer har det ikke vært snakket mye om. Mange innvandrere vil ikke stemme fordi de ikke tror partiene forsvarer deres rettigheter. De er stille og snakker ikke om sine problemer. Det er tausheten til en som har prøvd å snakke, men som ikke har noe språk å uttrykke seg med, og som ikke har noen mottaker.
Jeg er en innvandrerkvinne med høy utdannelse fra Høgskolen i Oslo. Jeg har alltid vært en samfunnsengasjert kvinne. Derfor ville jeg også avgi stemme. Men jeg var forvirret. Hvilket parti sikrer innvandrernes rettigheter? Jeg vil fortelle om mine behov og problemer. Jeg trenger at nordmenn hører på meg og tar imot det jeg sier. Å bli hørt løser ikke problemer i seg selv, men det er i hvert fall en befrielse å kunne få snakke.
Ønsket om et bedre liv
Kanskje den viktigste årsaken til at mennesker migrerer, er ønsket om å skaffe seg et bedre liv og et trygt sted for å bo. Vi er mennesker og har behov for rettferdighet. Alle innvandrere, og særlig dem som har FN-kvote, har rett til å behandles med respekt og rettferdighet. Vi har allerede opplevd mye urettferdighet, undertrykkelse og grusomhet. Vi flyktet ikke bare for å få et levebrød, men for ikke å glemme våre menneskelige følelser og behov. Vi flyktet fordi vi var redde for å dø. Men her i Norge føler mange av oss at en del av oss dør hver dag. Den delen som dreier seg om å få respekt, oppmerksomhet og rettferdighet.
Det norske samfunnet må lære å stole på innvandrerne.
Jeg har ikke fulgt rådet om å skifte til norsk navn, for å bli innkalt til jobbintervjuer. Likevel er jeg blitt innkalt til mange intervjuer i offentlig sektor. De første gangene var jeg stolt og glad. Noen hadde lagt merke til min omfattende CV, min lange utdanning med norsk mastergrad i Bibliotek- og informasjonsvitenskap. Jeg snakker fem språk. Kanskje noen så det som en ressurs? Så skjønte jeg at jeg var innkalt fordi det er pålagt å innkalle folk med innvandrerbakgrunn. Mange ganger var det ikke reelle intervjuer. Jeg opplever det som en fornærmelse. Hvorfor tar ingen virkelig sjansen på å gi meg jobb?
Jeg vil gjøre nytte for meg. I mange tilfeller har jeg opplevd ydmykelser, frekke svar og ignorering på offentlige kontorer når det gjelder å søke våre rettigheter. De gjør mange feil i saker som vedrører innvandrere. Når vi spør, får vi en beklagelse. Vi får høre at vi er blitt misforstått. Men beklagelser gjør ikke at vi får tilbake rettigheter vi har mistet. Hvis vi er så dumme at vi alltid blir misforstått, hvorfor gjelder det ikke den andre veien? Vi får en passende straff eller bot om vi har misforstått våre plikter.
Bruk kompetansen vår
Hva trenger Norge? En gruppe innvandrere som har god kompetanse, som er positive og aktive ressurser for landet? Eller en gruppe som er negative, inaktive, som ikke kan klare livet sitt og er avhengig av sosialhjelp? Jeg ser ikke ingen logikk bak at man heller betaler sosialhjelp til innvandrere i stedet for å gi dem mulighet til å klare livet sitt selv og bidra i samfunnet. Skal innvandrere bare få de tunge fysiske jobbene, eller kan dere bruke hodet vårt også? Vi har erfaringer og kompetanse som kan brukes til å utvikle Norge til et enda bedre samfunn. Nå er det eneste tilbudet jeg får fra Nav å ta en praksisplass og få betalt 290 kroner per dag, etter at jeg er ferdig med mastergrad og har lang praksis fra tidligere. Jeg var alltid en positiv og aktiv kvinne, men nå begynner jeg å være negativ og skeptisk. Vi mennesker har begrenset tålmodighet og styrke. Positivitet er en luksus når en er for trett til å kontrollere tankene og altfor trett til å tro på noe.
Urettferdighet gir ghettoer
Negative tanker gir negative resultater. Det gir økt fare for kriminalitet. Urettferdighet lager ghettogrupper som skaper et utrygt samfunn. Vi kom til Norge med håp og med stor tillit. Vi vil gjerne føle at tilliten er gjensidig. Hvis det norske samfunnet ikke kan stole på oss, hvorfor lar dere oss komme til dette landet? Verden går i retning globalisering, og samfunnene er flerkulturelle. I USA er presidenten afroamerikansk, med en ny latinamerikansk høyesterettsdommer. Norge er også et flerkulturelt samfunn. I det flerkulturelle Norge trenger vi mer toleranse. Å lage lover mot diskriminering hjelper ikke mye i praksis. Det er lett å bryte loven ved å finne ulike påskudd. Det norske samfunnet må lære å stole på innvandrerne. Vi må ikke bli globaliseringens tapere. Hvilke parti er det som tror på innvandrerne?
Innlegget er tidligere publisert i Tønsbergs Blad: Gjengitt med skribentens tillatelse.
