- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
En ny sak hvor politi og ambulanse
er involvert, skal granskes. Ambulansepersonellet anklages for ikke
å ha villet gå inn i leiligheten til en 60 år gammel tyrkisk kvinne i
Oslo som trengte hjelp. Ambulansepersonellet mente familiemedlemmene
til kvinnen oppførte seg truende og tilkalte politiet og ventet med
å gi hjelp. Da politiet kom fram, la de to personer på bakken. En av
dem var en eldre kvinne. Politiet og ambulansepersonellet sier de ble drapstruet. Da ambulansepersonellet endelig kom fram til
kvinnen var hun allerede død.
Klokken 11.31 er første nødtelefon registrert, og det er først 11.54 politiet gikk inn i leiligheten, ifølge lydlogger som VG har fått tak i. Likevel uttaler operasjonsleder Vidar Hjulstad i Oslo politidistrikt at ambulansepersonell “ble noen minutter forsinket på grunn av slektningene”.
Det er motstridende forklaringer fra
politiet, ambulansen og pårørende til familien. Man kan ikke legge
skylda på noen, hevdes det. Mediene er uvanlig varsomme med hvordan
saken fremstilles og de får fram både de anklagedes og de
pårørendes synspunkter.
Selv om det er altfor tidlig å si noe
om denne saken, vurderer jeg det slik at denne saken er stygg for det
offentlige Norge. Og de spørsmålene som reiser seg, sår tvil om det
offentliges måte å håndtere en familie som oppførte seg
annerledes enn andre familier. Saken er stygg fordi at
ambulansepersonellet har «ventet» på politiet, mens kvinnen holdt
på å dø. Om de ikke kunne skille mellom truende oppførsel og den
desperasjonen familiemedlemmer måtte ha følt, er et spørsmål som
det er vanskelig å svare på nå. Og hva slags vurdering personellet
la til grunn for å rettferdiggjøre å avvente å gi hjelp til en
kvinne de visste var i livsfare er også vanskelig å vite nå. Men
denne saken er absolutt stygg fordi det atter en gang gis rom for
spørsmål om ambulansepersonellet og politiet har handlet etter
rutiner og tatt gode nok menneskelige hensyn. Saken har endt med
dødsfall.
Denne saken har klare likhetstrekk med den såkalte
Obiora-saken. Da ble nigerianske Obiora lagt på bakken av politiet i
Trondheim fordi personellet på sosialkontoret mente han oppførte
seg truende. Obiora hadde ikke fått sosialpenger og var i en
desperat situasjon. Obiora døde som følge av politiets kvelning, men de
tiltalte politimennene er frikjent og er fremdeles i tjeneste. Og
rasister vil de ikke bli kalt.
Den andre saken med paralleller er ambulanse-saken i Sofienbergsparken, hvor Ali Farah ikke ble hentet av
ambulansepersonellet fordi de mente han oppførte seg som et «svin».
Ambulansepersonellet gjorde en feil da de ikke hentet Ali Farah, og
innrømmet dette og beklaget. Men rasister ville de ikke bli kalt.
Det
er ikke nytt at skylda legges på offeret. Det er vanlig å hevde at
innvandrerfamilien kommuniserte dårlig. I denne saken hevder det blant annet at adressen ikke ble oppgitt korrekt. Det er vanlig å
forklare innvandrernes atferd etter kultur. At de oppførte seg
annerledes enn andre. Vaktleder Oddleif Gundersen ved sentralvakta i
politiet uttaler seg at han «ikke husker at noe lignende har
skjedd.»
– Politiet var veldig raske til å
legge folk i bakken, og de kunne ha vært veldig mye mer diplomatiske
i denne situasjonen, sier et vitne til VG. Han har kjent den
innblandede familien i 14 år og beskriver dem som alt annet enn
slåsskjemper.
– Det jeg opplevde som mest dramatisk var da politiet
la den ene kvinnen i bakken. Hun gikk bort til politiet for å
snakke, da hun ble lagt bryskt ned og påført håndjern, sier
vitnet.
Det skurrer litt når både politiet og
ambulansen var mer opptatt av «truslene» enn å redde et liv, selv om offentlig ansatte skal prioritere sin egen sikkerhet først. Det ble lagt slik press på de offentlige tjenestemennene nettopp for å
redde kvinnen. Det skurrer også når både familiemedlemmene og
ambulansepersonellet hadde intensjon om å redde liv, men likevel ble
det ikke gitt hjelp i tide.
Vi kan spørre oss om skylda
oftere legges på offeret dersom de har en annen etnisk
bakgrunn, men dette vet vi lite om. Og uansett er dette enda en stygg
sak for både politiet og ambulanseansatte. Uavhengig av hvem som har
skylda i denne saken, er hendelsen med på å svekke minoritetenes tillit
til det offentlige.
