- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Kommentaren til Ramnefjell er forøvrig en god analyse, får fram ulike perspektiver og syn. Men Klovne-karakteristikken er et bomskudd. For den stammer nemlig fra HRS. Det er de som for første gang omtalte Raja som klovn i en artikkel i februar 2018. Deretter gjentar SIAN det samme i en twittermelding hvor de skriver at “flere på Stortinget omtaler Raja som klovn”. Sannheten er at det ikke finnes dokumentasjon på at stortingspolitikere har brukt denne karakteristikken, det er et påfunn fra HRS selv.
At Dagbladets seriøse kommentator legger seg på nivå med HRS og SIAN reiser en del spørsmål om hvordan journalister omtaler politikere med innvandrerbakgrunn sammenliknet med andre politikere. Ville man sagt det samme om for eksempel Trygve Slagsvold Vedum (Sp) når han mobber Oslo-folket? Hvorfor er det ingen karakteristikker av ham som for eksempel komiske-Vedum? Er det fordi det ligger noen implisitt nedlatenhet om politikere med annen bakgrunn?
Frp-nivå
Karakteristikken fra Ramnefjell er også på nivå med Per Willy Amundsens nedlatende holdning til Raja. “Om Abid blir leder i Venstre, kommer han til å ødelegge Venstre,” sier Amundsen til TV2. Ødelegge? Som et barn som ødelegger en leke? Som en person som ikke kan handle rasjonelt og fornuftig? Det er utvilsomt en se-ned-på holdning Amundsen viser med denne typen beskrivelser av en person som er høyt utdannet, har hatt flere politiske verv og er en visepresident på Stortinget. Og en av de mest populære politikere i dag. Amundsen selv ble byttet ut som justisminister etter kort tid. Men journalistene stiller få kritiske spørsmål, de videreformidler uttalelsene uten å vurdere kontekst, formål og begrepsvalg.
De største feilene i journalistikken skjer imidlertid på de redaksjonelle sakene. Et eksempel er Aftenpostens sak om innvandrere og kriminalitet. Frp hadde en forhåndsvalgt vinkling som de har forsøkt å selge inn til Aftenposten, og det har avisens journalister bet på. Senere har det vist seg at at vinklingen både var feil, og at SSB som stod bak tallene uttalte at Aftenpostens journalister ikke ville lytte til dem. I denne utgaven av Utrop dokumenter idehistoriker Dag Herbjørnsrud at fakta i virkeligheten er det motsatte av det Aftenposten ga inntrykk av.
Hvordan kunne dette skjer i et av landets største redaksjoner? Hvorfor lot journalistene rive med? Kan ubevisste holdninger til innvandrere ha noe å si? Definitivt.
