I februar ble søskenbarnekteskap et hett tema i den norske offentlige debatten. Et utvalg i Arbeiderpartiet (Ap) med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen har kommet frem til 99 punkter som skal bedre integreringen av innvandrere i Norge. Forbud mot ekteskap mellom søskenbarn er et av forslagene.
Utenfor ekteskap
Forslaget om forbudet begrunnes med en bekymring for at ved ekteskap mellom nære slektninger øker sjansene for at eventuelle barn blir født med funksjonsnedsettelser, fysisk eller mentalt. Argumentene for forbudet har stort sett vært de ufødte barna. Jeg har da kommet frem til at det Ap, og flere andre i riket, egentlig ønsker, er at søskenbarn ikke skal lage barn. For man kan være gift uten å få barn. Og man kan få barn uten å være gift. Så at myndighetene forbyr ekteskap mellom søskenbarn, betyr det ikke at de forbyr søskenbarn å lage barn. Med mindre myndighetene vil forby barn utenfor ekteskapet, men det vil være en helt annen debatt.
Likhet for loven
Jeg mener det er et viktig prinsipp at de lover og regler en stat har for sine innbyggere skal gjelde for alle innbyggere. Man skal ikke lage et sett med regler som skal gjelde for en spesifikk del av innbyggerne i et land. Jeg forstår at noen vil forby søskenbarnekteskap, og jeg er helt enig i de grunnene som oppgis for et slikt forslag. Altså hensynet til de ufødte barna. Men i praksis vil et forbud mot søskenbarnekteskap forhindre ekteskap, ja, men det vil ikke forhindre reproduksjon.
Islamsk utvei
Et etnisk norsk par som er søskenbarn kan få unger uten å være gift. Men det er vanskeligere å tenke seg at et pakistansk eller norsk-pakistansk par som er søskenbarn vil kunne lage barn uten å være gift. Så i bunn og grunn vil det være et forbud mot for eksempel at norsk-pakistanske søskenbarn gifter seg. Et annet moment er at en muslim kan være gift innenfor islams rammer uten å være registrert som gift hos staten Norge. Altså kan en muslimsk gutt bosatt i Norge (eller i et annet EØS-land) gifte seg med sin kusine bosatt i Norge (eller i et annet EØS-land) uten å blande inn staten og derved unngå et eventuelt forbud mot søskenbarnekteskap. Så spørsmålet mitt er egentlig; hva vil man med et forbud mot søskenbarnekteskap?
Forbud er en blindvei
Jeg synes heller ikke noe om at nære slektninger får unger. Hvorvidt søskenbarn gifter seg, har ikke jeg noe med. Men når søskenbarn bestemmer seg for å reprodusere seg, så blir en uskyldig tredjepart involvert. Å endre sosiale og kulturelle praksiser blir ikke gjort over natten, ei heller med forbud. Jeg tror opplysning er den riktige veien å gå. Vi snakker tross alt om holdninger, og holdningsendringer kommer ikke bare fra det ytre. Skal man oppnå varig endring i holdninger, så må endringen skje i det indre hos mennesket. Det er tankemønstre som må endres. Slikt tar tid. Og krefter.
Et forbud vil være å ta den enkleste og dårligste veien. Og når du kommer frem, så viser det seg at du har valgt en blindvei.
