Foto: Arkiv
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Fem personer skal ha vært involvert i slagsmålet nær Haugerud senter i Oslo natt til 1. januar.
I sosiale medier kom spekulasjonene om at slagsmålet skyldtes rasisme mot hvite, noe som ble avvist av en av mennene i et intervju i VG.
I mellomtiden hadde nettstedene Resett og Document omtalt slagsmålet basert på informasjon i Facebook-oppdateringer, dager før politiet informerte om dette via sin Twitter.
Hendelsen var natt til 1. januar. Resett omtalte først saken 4. januar. Først to dager etter kommenterte Oslo-politiet saken. Og tatt selvkritikk for forsinket informasjonsformidling.
Resetts og Documents spalter og kommentarfelt reagerte som forventet.
Informasjonsgap
Narrativet om at den grove voldssaken var “vold mot hvite” fikk prege sosiale medier til de grader, til det punktet at en av de involverte partene så seg nødt til å gi et intervju under anonymitet.
Overfor VG forklarer politiet at slagsmålet på Haugerud ikke ble delt med offentligheten eller pressen på Twitter, fordi det var mye å gjøre og politiet prioriterte annerledes.
Jan Bøhler, som har førstelinjekunnskap om situasjonen i Groruddalen, reagerer negativt på denne informasjonsstrategien.
– Jeg blir veldig bekymret over at politiet ikke deler slik informasjon fortløpende. I mellomtiden ser vi at det sprer seg konspirasjonsteorier som skaper motsetninger i befolkningen i byen. Og spekulasjoner om at politiet ønsker å underslå informasjon om vold i Oslo, sier han til VG.
En slik mangel på effektiv kommunikasjon har ført til et gap av informasjon, og til at ulike aktører med spesifikk agenda har fått føre an.
Bøhler la også til en viktig presisering:
– Jeg har fulgt med på volden her i 30 år og har aldri hørt om rasistisk motivert vold mot hvite. Motivene er helt andre, selv om gjerningspersonene selvfølgelig kan være mørke i huden.
Mangel på effektiv kommunikasjon
Politiet har offentliggjort tall som viser at det var kun fire drap i Oslo i fjor, og man har ikke hatt så lave drapstall siden 90-tallet. Hvorfor kommer ikke dette tydeligere frem i denne diskusjonen? At Oslo faktisk har blitt et fredeligere sted?
Ofte kan dette settes i sammenheng med at diskusjonen rundt etnisitet, bosted og kriminalitet. Temaet er kanskje blitt så polarisert på begge sider av gjerdet i innvandringsdebatten at man ikke tør å ta opp problemstillingen?
Mangel på diskusjoner om dette i riksmediene kan gi andre sjansen til å ta eierskap over tallbruk og spalteplass. Her er Haugerud-saken et godt eksempel på hva som skjer når en bestemt offentlig etat feiler på kommunikasjonsfeltet.
Kanskje er det frykten for at de alternative narrativene skulle ta over debatten som ga utslag i handlingslammelse hos politiet? Nå kan det plutselig åpnes en debatt om man skal kunne nevne etnisk bakgrunn i grove voldssaker.
I tiden fremover bør Oslo-politiet kommunisere tydeligere og kjappere hvis man skal unngå misforståelser, og debatter med grunnlag i slike. Haugerud-saken viser at når dette ikke gjøres, er det fritt frem for å spre feilbasert informasjon.
