Foto: Flickr/Creative Commons
Ofte sies det at integrering er en toveissprosess. Så hvorfor er det kun nordmenn og andre ikke-muslimer som inviteres til å drikke te?
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Antirasistisk Senters kampanje “Tea Time” har vært en suksess så langt. Mange blendahvite Osloborgere med sterkt varierende kunnskaper om islam, ofte preget av medienes fremstillinger, har fått sine fordommer avkreftet ved at “norske muslimer inviterer ikke-muslimer hjem på te, rett og slett for å bli litt bedre kjent” som det heter på senterets hjemmeside.
Tiltaket har uten tvil vært godt ment. Behovet for å skape økt kontakt og mellom muslimer og ikke muslimer er åpenbart sett i lys av de siste årenes konfliktpregete samfunnsdebatt og påfølgende sterke polarisering. Jeg har selv vært på et av disse “te-selskapene” på Rabita-moskéen. En får anledning å stille vanskelige spørsmål og bli bedre kjent med religionen, skikkene og menneskene. En får se et mangfold som avkrefter enhver mistanke om at dette handler kun om forvirrede skjeggete menn i lange kjoler som sender fly inn i skyskrapere.
Svaret gir seg selv. Jeg anbefaler tiltaket Tea Time. Særlig til dem som har begrensede kunnskaper om islam. For det viser seg ofte at mangel på kunnskap og utvikling av negative holdninger går hånd i hånd, holdninger som i verste fall kan gå over til diskriminering, eller enda verre, til vold.
Uvanlig invitasjon
Ganske nylig skrev spesialrådgiver i NHO Baard Meidell Johannesen på sin blogg at “integrering er en toveisprosess, som endrer både dem og oss”. Han får medhold av den liberale engelske imamen Ajmal Mastoor, som tidligere denne våren var på besøk i Norge og hevdet at “i islam er det viktig å være god mot sin nabo”.
Hvis vi skal anvende denne toveislogikken, må vi spørre oss hvorfor det kun er nordmenn og andre ikke-muslimer som blir invitert på te. Hvorfor kan ikke du og jeg som ikke er muslim, invitere muslimene hjem til oss på lefser og øl?
Øl og ikke-vold
La gå at de fleste islamske skrifter og hadither forbyr inntaket av “gjæret drikk”. Her handler det om å tenke utenfor boksen. Særlig morsomt kunne det vært å invitere de aller mest radikale med sterkest fordommer mot det norske “majoritetssamfunnet”. Selv om de ikke ville drikke, så ville de kunne blitt nærmere kjent med brisne ikke-muslimer, og innsett at vi vantro faktisk ikke er en gjeng bøllete islamofober.
Ofte snakker politikerne om å møtes på halvveien. Nå kan vi som er vanlige folk overgå deres forventninger. Tea Time er begynnelsen. Nå er vi i Norge snart mer enn modne for “Beer Time”. Så, neste gang du ser Ali på gata, spør han om han vil komme og ta noen øl. Gjengjeldelsen kan ikke bli verre enn en ny teinvitasjon.
