Når vi “brune nordmenn” melder vår ankomst

Yousuf Gilani (Venstre), lokalpolitikeren fra Drammen ø¸nsker egen integreringsdirektø¸r
Når vi snakker om innvandring, bruker vi 90 prosent av tiden til å diskutere burka, tvangsekteskap, språk og ikke minst religion og kun 10 prosent til det som faktisk er viktigst.
Yousuf Gilani, lokalpolitiker (V) og eks-generalsekretær i Norges Cricketforbund
Latest posts by Yousuf Gilani, lokalpolitiker (V) og eks-generalsekretær i Norges Cricketforbund (see all)

 

I Norge har vi en innvandringsdebatt der man tenker veldig kollektivt. Debatten rundt innvandring og hvordan integreringen av innvandrerne foregår, er mer preget av myter enn av faktiske kunnskaper. Det er en rekke områder hvor integreringen i Norge faktisk er på rett vei. Selv om farten gjerne skulle vært større, er retningen riktig. Gjennom innvandring fra andre deler av verden er det norske samfunnet blitt mer sammensatt både kulturelt, etnisk og religiøst.

Integreringens mål kan ikke være at alle skal bli like, men at samfunnet skal være for alle.

Reell interesse
En gang var jeg i Botswana sammen med det norske cricketlandslaget, veien til Botswana med det norske flagget på brystet var en herlig opplevelse. Landslagspillerne ble fort omringet av nordmenn på flyplassen av mennesker som skulle ut og reise for å oppleve den store verden. Det ble tatt bilder og gitt autografer i hopetall til interesserte nordmenn.

Integreringens mål kan ikke være at alle skal bli like, men at samfunnet skal være for alle.

Folk var reelt interessert i hvor vi skulle og ikke minst hvilken idrettsgren vi skulle representere Norge med. De ønsket oss alle lykke til og heia Norge!

I flyet ønsket kapteinen Norge lykke til med Norges deltakelse i World Cricket League over høyttaleren, med applaus fra medpassasjerne.

Spillerne var tydelig stolt over å bli lagt merke til, å ta av jakken med det norske flagget på brystet mens de satt i flyet var ikke snakk om. Mange opplevde for første gang at de ble oppfattet som nordmenn, brune nordmenn.

Overraskelse
Vi mellomlandet i Tyskland, i transferhallen møter vi nysgjerrige blikk fra andre reisende.

Landslagsspillerne samler seg for å ta et lagbilde, mens bildet tas kommer det en gruppe mennesker som lurer på hvem vi er og hvor vi kommer fra og hvorfor vi har det norske flagget på brystet? Jeg forteller dem høflig at vi er på vei til Botswana for å representere Norge i et cricketmesterskap. Vi er det norske cricketlandslaget.

Tydelig overrasket svarer de, ja men dere ser ikke ut som nordmenn. Med ett blir mange av spillerne usikre, før jeg svarer: Jeg vet ikke hvordan dere har det i Tyskland med tanke på minoritetene, men Norge har forandret seg. I Norge har vi brune nordmenn, i motsetning til hva dere måtte ha. Så ble vi ønsket lykke til og vi hastet videre til vår destinasjon med noe mer å tenke på.

Trene på språk
Språk, arbeid, gjensidig kulturforståelse, tilhørighet og anerkjennelse er nøkkelen til integrering. Vi må få innvandrere til å beherske norsk etter fullført norskkurs. Derfor mener vi i Venstre at det er viktig med uformell språktrening og uformelle nettverk som stimulerer språkutvikling og gjensidig integrering. Det er også avgjørende at barn lærer godt norsk de første årene på skolen. Språkkunnskap er den viktigste forutsetning for å fungere godt i samfunnet.

Motivasjonen til å lære norsk er større enn tilbudet. Omfanget av norskopplæring må derfor utvides kraftig, og det må stilles strengere krav til deltakelse på de obligatoriske kursene.

Venstre vil ta initiativ til en gjennomgang av opplæringstilbudet for alle som får fast opphold i Norge. Dette gjelder både norskopplæring og godkjenning/kvalifisering for ulike arbeidsoppgaver. Venstre ønsker å se dette tilbudet i sammenheng med voksenopplæringen for øvrig.

Vanskelig, men ikke umulig
Jeg skal være den første til å innrømme at integrering er vanskelig, det er en stor utfordring, men det er ingen umulig oppgave. Det innebærer både rettigheter og plikter, friheter og begrensninger. Den uskrevne samfunnskontrakten er vårt felles ansvar.

På flyet fortsetter diskusjonen om når en er norsk innad blant cricketspillerne. ”Hvor kommer du fra?” er et spørsmål som ofte blir stilt, når er jeg norsk eller norsk nok? De norske cricketlandslagsspillerne fikk svaret sitt på Gardermoen, de er norske, stolte brune nordmenn med det norsk flagget på brystet.

Utfordringen og ansvaret ligger i å ville gjøre noe med integreringsarbeidet som ligger både hos majoritets- og minoritetsmiljøet.