Foto: Fanney Antonsdottir
I det siste har jeg blitt oppmerksom på en del kontroversielle og urovekkende hendelser på skoler i Oslo. Foreldre med innvandrerbakgrunn og etnisk norsk bakgrunn har begynt å flytte sine barn fra skoler med mange barn med innvandrerbakgrunn. De har mange ulike motiver for dette, som vi skal komme tilbake til.
Apartheid på vei
Tendensen til å flytte barna er sterkest blant etnisk norske, og dermed har innvandrerandelen på enkelte skoler økt sterkt. Jeg har på denne plass tidligere påpekt at Norge allerede er et delt land, og i særdeleshet er Oslo en delt by. Skolene i Oslo er i praksis delt etter etnisitet. Ingen vil at vi skal få sosial og etnisk apartheid i skolen, og denne utviklingen kan derfor ikke fortsette.
En viktig forutsetning for at Norge skal utvikle seg til et sunt flerkulturelt samfunn, er at det skjer en nødvendig sosial blanding på alle nivåer og felter i samfunnet. Skolen er en viktig arena i så måte fordi den sosiale kontakten vi har i barndommen, preger oss resten av livet.
Foreldre og religiøse ledere jobber bevisst for at barna skal videreføre deres holdninger, for eksempel når det gjelder kvinners rolle.
Kontakt er nøkkelen
Skolen som sosialiseringsarena er den første nøkkelen til et flerkulturelt samfunn. Sosialiseringen lærerne står for, er viktig, men sosiale relasjoner med jevnaldrende og deres familier er minst like betydningsfulle. Når denne sosiale kontakten mellom etnisk norske og barn med innvandrerbakgrunn uteblir, mangler en av de mest sentrale forutsetningene for utviklingen mot et flerkulturelt samfunn.
Negative verdier
Den aller viktigste arena for sosialisering er likevel familien. Barn tar med seg vaner, kulturelle og sosiale koder fra familien inn i sin skolehverdag. Barn fra konservative religiøse hjem, for eksempel, har en bestemt forståelse av hvilke normer og verdier som bør gjelde. Jeg har selv sett mange eksempler på at foreldre og religiøse ledere jobber bevisst for at barna skal videreføre bestemte holdninger og tanker, for eksempel når det gjelder kvinners rolle, voldsbruk som konfliktløsningsstrategi, klesdrakt og så videre. Foreldrene oppfordrer ofte barna til å snakke om og forsvare disse holdningene overfor sine medelever. Noen barn tar dette så alvorlig at de begynner å mobbe og trakassere andre barn som ikke deler deres syn på verdispørsmål.
Informasjonskurs
Derfor mener jeg utdanningsmyndighetene og skolene har en stor oppgave foran seg. Det er viktig å forsterke kontakten med foreldrene, og slik sette fart i integreringsprosessen. Vi har i Utrop tidligere skrevet om behovet for informasjonskurs for nyankomne foreldre. Foreldrene har behov for å drøfte mer enn bare skolearbeid. De har behov for å bli kjent med alternativer til den tradisjonelle foreldrerollen og andre måter å ordne familielivet på.
Gratis SFO
Det jobbes allerede i dag på skolene med størst minoritetsandel i Oslo med de sosiale relasjonene og sosial fungering på tvers av etnisitet og kultur. Men sett i forhold til de utfordringene som finnes, gjøres det ikke nok. Det er for eksempel et stort hull når det gjelder bruken av SFO. Det har vi vist her i Utrop denne høsten. På typiske vestkant-skoler går 80-90 prosent på SFO, på typiske østkant-skoler så lite som 20-30 prosent. Gratis SFO er et selvsagt krav og SFO har potensial til å bli en viktig integreringsarena.
Radikale løsninger
Det må også jobbes med løsninger og effektive tiltak som gjelder skoler som i liten grad bidrar til kulturblanding og bygging av ekte flerkulturelle skoler. Ingen løsninger bør være uprøvd. Bussing, eller det å sette en minimumsgrense for hvor mange etniske norske det kan være i en klasse, bør vurderes og utredes seriøst.
