Foto: Claudio Castello
- Homofile muslimer skal ha alle rettigheter - 20.06.2013
Siden jeg var 16 år gammel, har jeg måttet bruke alle mine krefter på å stå imot undertrykking fra min familie, min klan, familiens og klanens venner og mennesker i samfunnet som ikke vil løsrive seg fra gamle kulturelle og religiøse holdninger til homofili. En kamp mot dem som trekker mine menneskerettigheter i tvil.
I militæret var det mange homofili-motstandere og aggressive religiøse homo-hatere, som erklærte krig mot meg og min lille gruppe. Den samme forfølgelsen skjedde i Irak, i Kuwait og i Saudia-Arabia. Vi som turte å stå opp mot dem og deres maktbruk, var få og det var veldig risikabelt å stå på sitt. Det kostet oss mye å være bestemte og hevde vår rett.
Systematisk diskriminering
Ofte sloss jeg alene, men i perioder i militæret stod jeg sammen med en liten gruppe på omkring 20 mennesker. Vi var veldig synlige og stod fast på at vi ikke ville gi oss, uansett hva de tenkte å gjøre mot oss. Nettene var lange, og dagene vonde å takle. Vi fikk hele tiden slengt dritt, måtte tåle hard hets, og vi ble stadig tildelt de vanskeligste oppgavene. Det var ingen vei tilbake. Papirene våre ble stemplet slik at det var umulig å benekte eller skjule homofilien.
De konservative religiøses teologiske galskap må ikke få prege vårt samfunns lover og regler.
Den første gruppen ble splittet og flere av oss ble flyttet til andre militærbaser. Jeg dannet en ny gruppe, men da vi var blitt 18 stykker, viste det seg etter en stund at tre stykker samarbeidet med sikkerhetstjenesten i militæret. Vi hadde stolt på hverandre og tenkte ikke på at noen i gruppen ville kunne svikte sine venner. Nok en gang ble vi splittet. Men jeg holdt fast på at det måtte finnes håp for oss homofile.
Tortur
De som jeg klarte å holde kontakt med, ble gang på gang enige om at vi skulle ha et møte med våre motstandere, for å forklare vår situasjon. Vi ble ledd av og det ble slengt vonde og sterke ord mot oss, men vi tok imot med åpent hjerte. Vi forsøkte å vise at det ikke står noe om homofile i Koranen. Vi måtte argumentere med dem for å få det minste grann av rettigheter. Noen netter satt vi helt stille og så på hverandre uten å si et ord, vi bare tenkte på hva neste dag ville bringe med seg av plager.
Vi ble hardt trent og torturert. Man skulle “skape menn av oss”. Jeg spurte dem alltid om hvem som gav dem lov til å gjøre slik mot oss. Hvem gav dere lov til å leke både Gud og profeter? De bare straffet oss enda verre, og disse hjerteløse menneskene var overalt. Selv om det står i Koranen at Gud er barmhjertig, viste disse muslimene oss en helt annen virkelighet.
Ingen støtte fra lærde
Jeg har hatt mange møter med irakiske lærde religiøse om homofile muslimers manglende rettigheter, og jeg inkluderte kvinner og menn som så på livet fra andre vinkler enn de religiøse lærde gjorde. Jeg lærte etterhvert at det ikke nyttet å forklare og trygle om forståelse. De bare lo av oss, og kunne den ene dagen si seg enig i et poeng for dagen etter å trekke støtten. De viste oss bare at de kunne gjøre som de ville, og at de ikke hadde noen reell intensjon om å respektere oss.
Min årelange kamp har vist meg at det ikke er grunnlag for å tro at de religiøse konservative eller fanatiske islamistene skal ta til fornuft. De vil stå på sitt til døden uansett hva slags kunnskap vi prøver å formidle til dem. Disse menneskene vil fortsette å gi blaffen i menneskerettigheter og vil aldri akseptere at homofile får leve som de er.
Norge er fritt
Jeg er kommet frem til at det beste er å slutte med trygling om deres forståelse. I stedet bør vi stå med rak rygg og være de vi er, uberørt av deres manglende velvilje. Vi må ikke tvinges i skjul igjen, men forholde oss til at vi faktisk har våre selvfølgelige rettigheter uavhengig av hva disse menneskene mener. De får mene sitt, men her i Norge har vi homofile retten på vår side. Disse rettighetene kan de ikke ta fra oss, samme hvor mye hjerteløst hat disse viser.
De konservative religiøses teologiske galskap må ikke få prege vårt samfunns lover og regler. Disse kreftene kjemper om makten over den muslimske verden, men den veien de går, fører ikke til frihet. De gir islam et ansikt som dessverre skremmer verden, og de skygger for Guds sanne og barmhjertige ansikt!
Ekte kjærlighet
Det finnes selvsagt ingenting som heter vanskelig og håpløs kjærlighet for oss homofile. Det finnes varm kjærlighet og håp i hvert homofilt hjem. Det er bare å åpne hjertedørene og lytte. Jeg har lært at det ikke nytter å tvinge mine synspunkter på et konservativt religiøst miljø, men jeg krever likevel mine rettigheter.
Når det gjelder sharialoven og tradisjonell islamsk lov, har jeg ikke tenkt å bøye meg ned på et nivå der jeg er henvist til å leve som en slave for å bli godtatt som en god muslim. Hvem har gjort oss mennesker til Gud? Ingen vet bedre enn Gud, ei heller en profet.
