Foto: Fanney Antonsdottir
Protestene har rettet seg mot de mange urettferdige sakene, hvor foreldre har blitt fratatt sine barn. Det har vært altfor lett for staten å ty til dette tiltaket overfor minoritetsfamilier. Kravet er nå at hele barnevernssystem moderniseres, effektiveres og at det tilføres flerkulturell kompetanse i alle ledd. Særlig det siste mangler i dag. Folk har også reagert på at myndighetene nekter å innse at Oslo har en helt spesiell situasjon. Her har nesten en tredjedel av barn og unge mellom 0-22 år minoritetsbakgrunn. Myndighetene burde ha tatt konsekvensen av dette for lenge siden, men det har ikke skjedd.
Kamp ga resultater
Et særlig synlig opprør blant minoritetene sto de mange hundre somaliske kvinnene for som organiserte dialogmøter med myndighetene. I april 2011 marsjerte de gjennom Oslos gater til regjeringskvartalet. Marsjen var støttet av flere organisasjoner og institusjoner.
Resultater av disse kvinnenes kamp mot urettferdighet og manglende flerkulturell kompetanse i barnevernet begynte vi å se fra september i fjor. Leder for protestaksjonen i Oslo, Naima Abirahman Aseyr, ble valgt inn i bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo som eneste innvandrerrepresentant. Andre kandidater som støttet henne, ble valgt inn i Oslos bystyre som bystyremedlemmer. Det er en del av forklaringen på hvorfor så mange representanter fra ett etnisk miljø ble valgt som kommunerepresentanter i Oslo.
Nye retningslinjer
Men det har også kommet signaler fra departementets side om forandringer i barnevernet. Byråkratene har vist at de kan lytte til minoritetene og sette seg inn i deres syn på problematikken. De har vist evne til dialog og gjort forsøk på å forklare retningslinjer og reglene som gjelder i Norge. Ikke minst var det gledelig at departementet med en gang bestilte undersøkelser for å belyse fakta i situasjonen foreldrene er i og hva som gjøres av barnevernet. Det viste seg at byråkratene ikke først å fremst var opptatt av å forsvare seg, men for å få innsikt i problemene og gjøre et ærlig forsøk på å løse dem.
Av 151 822 barn i Oslo har 48 011 minoritetsbakgrunn, viser tall fra SSB.
En ny SSB-undersøkelse bestilt fra departementene viser at barnevernet tar svært mange barn ut av hjemmet og at barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert.
Behov for klarhet
Over 11 300 barn var på starten av året 2010 plassert utenfor sin opprinnelige familie, rundt 2000 av disse hadde minoritetsbakgrunn. Tallet på barn som ble tatt ut av hjemmet, har steget kraftig fra 2004. Regjeringen skal nå kartlegge hvorvidt terskelen for å ta barn ut av hjemmet er for lav eller ikke, og hvordan tiltaket skal behandles i etterkant. Vi forventer at dette vil skape klarhet og mer egnede retningslinjer.
Ny tilnærming
Av 151 822 barn i Oslo har 48 011 minoritetsbakgrunn, viser tall fra SSBs rapport 39/2011. Departementene har begynt å få øynene opp for denne virkeligheten. Men hva gjør Oslo kommune, hva gjør utdanningsetaten i byen, hva gjør etatene som har ansvar for oppveksten til barn og unge? Hvis det fremdeles er noen som lurer på om det virkelig er sant at Oslo er en flerkulturell by som trenger politikere og byråkrater med flerkulturell forståelse, anbefaler jeg dem å se på SSBs tall. Når de har gjort det, vil de ikke lenger tvile på at tiden er inne for å gjøre noe.
