Næringsliv viktigere enn asylretten

En stor del av etioperne i Norge som har søkt asyl har jobbet politisk mot myndighetene, og sier de frykter for livet sitt hvis de sendes tilbake. Utlendingsdirektoratet avviser imidlertid dette, og sier situasjonen ikke er så ille som folk vil ha det til.
Foto: Andres Vargas
Norge har fått en returavtale med Etiopia som sees på som omstridt på mange hold. Samtidig vil man nå investere milliarder i det som er Øst-Afrikas sterkest voksende økonomi. 

Avtalen innebærer et system og en avtale med etiopiske myndigheter om frivillig retur med mulighet for tvangsretur, ifølge Pål K. Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet. 
 
Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), frykter konsekvensene for de som skal tilbake og “reintegrere” seg. Flere har familie, barn som er født her og som ikke kjenner til noen annen virkelighet enn Norge. Hun påpekte også de eventuelle vanskene som disse vil få når de kommer tilbake til det landet de engang flyktet fra. 

På papiret har 80 ulike partier lik rett til forsamlingsfrihet. Men slik er det ikke i praksis.

 
Udemokratisk utvikling
For det er ikke et funksjonelt demokrati som finnes i Etiopia. På papiret har man en demokratisk grunnlov og opptil 80 ulike partier med lik rett til forsamlingsfrihet. Men slik er det ikke i praksis. Etiopias stabilitet trues av regionale motsetninger, og svaret fra den regjerende koalisjonen EPRDF og statsminister Menes Zelawi er å styre landet med jernhånd under dekke av en parlamentarisk silkehandske. 
 
Valget i 2005 ble fra flere internasjonale observatører betegnet som et skandalevalg. Opposisjonskandidater ble truet og utsatt for vold. I likhet med nabolandet Eritrea, brukes også unntakslover, med påfølgende forfølgelse og tortur overfor “uønskede elementer”. Hvis det er dette folk skal sendes tilbake til så vitner det om knefall overfor storpolitiske hensyn fra Lønseth, justisminister Faremo og andre i det offentlige Norge.
 
Cash vs menneskehensyn
Til den etiopiske diasporaens forferdelse besøkte Zelawi Norge i fjor høst. Jeg tror mye av samtalene handlet ikke bare om utenrikspolitiske mål som utvikling og miljøpolitikk, men også om kommende tunge norske kronebidrag. 
 
Et kikk i landsider.no og tall fra den norske ambassaden i Addis Abeba viser at Etiopia har vært en av Afrikas “tigerøkonomier” de siste årene. Finanskrise til tross, landet kunne vise til en vekstrate i 2010 på sju prosent og verdens femte raskest voksende økonomi, ifølge prestisjetunge The Economist. Norske firmaer blir åpenlyst invitert til å investere i landet. “Et stadig voksende marked blant landets 80 millioner innbyggere burde interessere også norsk næringsliv”, skriver Justisdepartmentet på sine sider.
Hard asylpraksis
Samtidig har også etioperne uten opphold fått sin prislapp: 40 000 kroner for å forlate Norge gjennom frivillig hjemreise , eller bli tvangsreturnert etter 15. mars. Her sier det seg selv at å opprettholde dagens harde asylpraksis i kombinasjon med å åpne et nytt marked for norske pengeinteresser, blir, som i filmen Gudfaren, “et tilbud som er for fristende å si nei til”. To fluer i ett smekk. 
 
Og igjen viser dette hva som er regjeringens virkelige politiske prioriteringer, langt ifra de sukkersøte talene om medmenneskelighet.