Foto: Glenn Carter
Niqabdamene har vært på farten. Ei som heter Aisha reiser rundt på skoler og holder foredrag i regi av foreningen !les. Ei anna ei, ved navn Leyla, hadde en kronikk på trykk i Aftenposten 26. januar. Og til slutt tok debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen, på seg en niqab og gikk en tur rundt i Oslo sentrum for å skrive om hvordan det var.
Sinte reaksjoner
Jeg kan jo melde meg inn i gjengen. Jeg har riktignok ikke brukt niqab, men jeg har prøvd burka en gang. Det går jo nesten for det samme. Og jeg gikk bokstavelig talt på trynet.
Mange har vært kritiske, ja regelrett sinte fordi Aisha får lov til å turnere skoler med sitt foredrag. Jeg liker det heller ikke. Hun representerer en veldig konservativ form for islam, og hun har noen ekstreme meninger som jeg ikke synes bør formidles til skoleelever uimotsagt.
Anstendighetens slør bør dere trekke over deres egne tanker og blikk.
Anstendighetens slør
Men jeg synes det er interessant, ja kanskje også litt fascinerende, at noen selv velger å gå med niqab. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor noen skulle velge, frivillig, å bruke dette plagget. De som bruker, og andre som støtter dem, sier at de må dekke seg til. Anstendighetens slør har noen kalt det.
Sist gang jeg var i Pakistan, i oktober i fjor, så jeg en dame i niqab på handletur. Hun var inne i samme butikk som jeg. Hun var kanskje i midten av 20-årene, og hun hadde de vakreste øynene jeg noen gang har sett. For å si det rett ut så ble jeg litt bergtatt der og da.
Begynn med deg selv
Jeg har tenkt litt. Og jeg har kommet frem til at det ikke er kvinnene som bør eller må dekke seg til med ”anstendighetens slør”. Slik jeg ser det, ligger ikke anstendigheten i klesplaggene. Anstendigheten finnes i tankene våre.
Så alle dere menn der ute som er så opptatt av kvinners anstendighet: Anstendighetens slør bør dere trekke over deres egne tanker og blikk.
