Foto: Fanney Antonsdottir
Den norske grunnloven slår fast en maktdeling mellom regjering, storting og domstolene. Innvandrerorganisasjoner som er opptatt av demokratisk deltakelse, har fokusert på de to førstnevnte, men har oversett at det er viktig å være representert også i rettssystemet.
Ny aktualitet
Rettssystemet har flere aktører som de fleste kjenner godt: politiet, statsadvokater, bistandsadvokater og dommere. Men det finnes også andre viktige aktører som har fått mindre oppmerksomhet. Jeg tenker særlig på lekdommere og sakkyndige. Etter 22. juli har disse to gruppene kommet i fokus. Spørsmål har blitt reist om ordningen med rettspsykiatere virker etter hensikten. Og hvordan fungerer det egentlig å ha lekdommere som ikke er profesjonelle jurister til å avgjøre skyldspørsmål i vanskelige saker der det er uklarheter knyttet til bevis og/eller gjerningsmannens tilregnelighet? Lar lekdommere seg lettere lede av egne holdninger og fordommer? Dette har fått ny aktualitet nå når de tre lekdommerne i Breivik-saken er utnevnt.
Få folk i politiet
Vi må heller ikke glemme politiet. De er de første som kommer i kontakt med folk som er involvert i straffesaker. Svært få av politiets ansatte har minoritetsbakgrunn i dag, og rekrutteringen er fremdeles for dårlig til å sikre at etaten vil gjenspeile befolkningen i morgendagens samfunn, som vil være mangfoldig (les mer om dette på side 4 og 5). Politiet trenger sårt mer flerkulturell kompetanse.
Hva gjør myndighetene for å rekruttere minoriteter til rettssystemet?
Skjeve dommer
Minoritetene er underrepresentert i politiet og overrepresentert i fengslene. Det er også ting som tyder på at folk med innvandrerbakgrunn blir dømt lettere enn andre. I en sak der en nordmann og en person med minoritetsbakgrunn står mot hverandre, kan det lett oppstå skjevheter. To viktige eksempler er saker som omhandler vold i nære relasjoner og barnefordelingssaker. Når en etnisk norsk og en minoritetsperson står på hver sin side i slike saker, er det ofte den etnisk norske som vinner fram. Holdninger og fordommer kan lettere spille inn når politi, dommere eller lekdommere mangler flerkulturell kompetanse.
Gjenspeiles ikke
I domstolene er lekdommerne med og avgjør skyldspørsmålet. I lagmannsretten er det hele ti lekdommere som sammen avgjør om den tiltalte er skyldig. Når bevisene ikke er 100 prosent klare, er det spesielt stor fare for at manglende flerkulturell forståelse avgjør saken fordi fordommer lettere slår inn når man mangler kunnskap. Derfor er det viktig at lekdommerne, særlig i Oslo, gjenspeiler et tverrsnitt av befolkningen. I dag har bare 1,5 prosent av lekdommerne minoritetsbakgrunn.
Drastiske tiltak
Hva gjør myndighetene for å informere, oppmuntre til deltakelse og rekruttere minoriteter til rettssystemet? Kommunene har for eksempel ansvar for å utnevne lekdommere. Vi bør vurdere mer drastiske tiltak, som å trekke lekdommere direkte fra folkeregisteret. Selvsagt under forutsetning av at de utvalgte fyller kravene til vandel og språkkunnskaper.
