Foto: Andrea Pokrzywinski
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Høsten 2010 skrev nettmagasinet X-plosiv (nå Blend) om forskning som viste at d-vitaminmangel har alvorlige helsemessige konsekvenser, særlig for innflyttere fra det subindiske kontinentet (India, Pakistan med flere). Ifølge nettmagasinet viste studiene en økende grad av kronisk multippel sklerose blant innvandrerkvinner, og at d-vitamin kan forebygge flere krefttyper.
Artikkelen henviste også til Folkehelseinstituttets statistikk fra 2004 som viste en klart høyere forekomst av d-vitaminmangel blant innvandrere, spesielt pakistanske kvinner. Vitaminmangelen forårsaker muskel- og leddsmerter, diffuse smerter i kroppen og depresjoner.
Enkeltes “handikap”
Her handler det ikke bare om manglende selvdisiplin.
Samtidig som X-plosiv kom ut med sin artikkel, kunne Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) vise til 4-5 ganger så høy andel av alvorlig vitamin D-mangel hos norsk-pakistanere som hos etniske nordmenn. Lege Amir Tauqir Chaudhary rådet andre med sør-asiatisk bakgrunn til å spise mer fisk og være mer ute i sola.
I en slik sammenheng trengs flere klare og hørbare stemmer som Chaudhary, som tar tak i utfordringene som kommer i kjølvannet av både kulturelle praksiser, samt de overnevnte arv- og miljøfaktorene. Enkelte stiller dessverre med et aldri så lite handikap på startstreken. Og man må nesten lure på når norske sykehus skal overse sin sedvanlige politisk korrekte linje og gå inn i roten av problemet?
Helseundersøkelser fra land som Storbritannia, USA og Canada viser samme resultat: nemlig at innflyttere fra subkontinentet sliter mye mer med hjerte- og karsykdommer, samt diabetes, enn den innfødte befolkningen. Vi ser samtidig at helsevesenet allerede er under sterkt press på grunn av livsstilsplager og bør være ærlige nok til også å påpeke den belastningen som overvekt, belastningsskader og diabetes har på det norske helsebudsjettet.
Må være medisinsk
Leger og helsepersonell Utrop har intervjuet i årenes løp, har fremhevet behovet for bedre kommunikasjon og tilrettelagte tiltak for de aktuelle gruppene. Slike tiltak nevnes også i pressen og helsefagbladene.
Her handler det ikke bare om at man får en ny livsstil i Norge, eller manglende selvdisiplin. Det er på tide å innse at arv og miljø også spiller en rolle, om man liker det eller ei. Vi må bort fra en (i min mening) for politisk korrekt tankegang og faktisk se på den medisinske forskjellene som finnes mellom oss.
Meningen er ikke å henge ut en bestemt gruppe. Tvert i mot er dette det helse ideelt sett skal være: Kunsten å redde liv.
