Foto: Bergensavisen/ ELIAS DAHLEN
- Det Mosaiske Trossamfund har et troverdighetsproblem - 05.03.2024
- Sanksjoner mot Israel - 14.02.2024
- Skru av Melodi Grand Prix - 18.05.2019
Igjen og igjen leser vi hjerteskjærende historier om barn som tvangssendes ut av landet. Hva er det som skjer? En rødgrønn regjering som gikk til valg på en mer humanitær asyl- og flyktningpolitikk planlegger å kaste ut over 400 barn og deres familier. Mange er født og oppvokst her eller har bodd her i mange år og kjenner ikke andre land enn Norge. De er norske barn.
Forsvarer håpløshet
For tre år siden lovte daværende justisminister Knut Storberget raskere behandlingstid og klare grenser for hvor lenge asylbarn skal være her før de får opphold. Storberget selv sa at ”to-tre år i et barns liv er et hav av tid”. Nå mener regjeringen tydeligvis at det er greit å sende tilbake barn som har bodd her enda lenger enn det.
Statens holdning i disse sakene vekker oppsikt langt utover landets grenser.
På nettsidene frifagbevegelse.no innrømmer Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne på Løvebakken, Lise Christoffersen, at det er en håpløs situasjon for disse barna, men forsvarer likevel regjeringens politikk.
– Jeg er ikke enig i at det er norske utlendingsmyndigheter som i utgangspunktet sitter med ansvaret for den situasjonen disse barna har havnet i. De har kommet til Norge sammen med sine foreldre, som har søkt asyl og fått avslag på søknaden fordi de ikke har behov for beskyttelse etter internasjonale regler, sier hun.
Tøvete argumenter
Ifølge Christoffersens argumentasjon har foreldrene som nekter å reise ute av landet, hovedansvaret for barnas usikre livssituasjon. Det er en tøvete argumentasjon. FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barn skal ikke straffes for det foreldre har gjort.
Barnets særskilte behov for beskyttelse er lovfestet. Barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp, og barnets tilknytning til riket skal også telle i vurderingen. Regjeringens asylpolitikk er i strid med eget lovverk.
Statens holdning i disse sakene er umenneskelig og kaldblodig og vekker oppsikt langt utover landets grenser. Regjeringens restriktive politikk går ut over våre internasjonale forpliktelser. Norges internasjonale omdømme har aldri vært lavere. I fjor fikk Norge kritikk av FNs barnekomité.
Bruker ikke muligheter
Komiteen kritiserte Norge på flere punkter, blant annet fordi barns rett til å bli hørt ikke er godt nok ivaretatt i utlendingssaker. Den samme komiteen er også bekymret for at disse barna som har tilbrakt så mange år i Norge, risikerer å bli tvangssendt ut av landet på tross av at vi har en forskrift som tilsier at tilknytning til riket skal tillegges vekt. Den tas altfor sjelden i bruk.
Regjeringen har varslet at den vil legge frem en ny stortingsmelding ”Barn på flukt”. Mest sannsynlig før sommeren. Denne meldingen har blitt lovet i flere år, men blir stadig utsatt. Når den kommer, får vi håpe at den setter menneskelige verdier og barnerettigheter foran politiske hensyn. Meldingen må inkludere tiltak som sikrer en langsiktig løsning for asylbarna og deres familier, og den må sette barnas behov først.
