- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Årets Melodi Grand Prix-sirkus har vært preget av kontroverser. Arrangøren Aserbajdsjan regnes av flere menneskerettsorganisasjoner som en versting når det gjelder essensielle sivile politiske rettigheter. Landets myndigheter har brukt over 4 milliarder kroner på å gjøre byen presentabel for de velkledde Eurovision-delegasjonene og artistene som har ankommet hovedstaden Baku.
“En fasade” kalte Ane Bonde Tusvik fra Human Rights House Foundation hele opplegget overfor TV2s underholdningsrepportere. Og med god grunn. Å være regimekritiker i Alijev-familiens personlige oljediktatur, hvor presidentmakten har gått fra far til sønn, er ikke velsett. Flere uavhengige rapporter forteller om alt fra forsøk på bestikkelser, fysiske trusler og i verste fall drap og forsvinninger.
Nettverket Sing for Democracy, som har brukt den internasjonale oppmerksomheten Aserbajdsjan får i disse dager til å sette fokus på situasjonen i landet, annonserer aldri tidspunkter for arrangementer offentlig. Årsaken sier seg selv: regjeringens hemmelige politi og informanter er overalt, og det tar ikke kort tid før to meter høye giganter i full krigsuniform står klare med kjeppen.
Global artistkamp
Mitt opp i alt dette står Tooji Keshtkar. En 24-åring fra Oslo med iransk bakgrunn som skal prøve å gjenopprette nasjonens ære etter fjorårets Haba Haba-fiasko. For ham er turen til Aserbajdsjan svært viktig. Landet grenser Iran i sør, et land hvis regime i likhet med Aserbajdsjan også undertrykker sine innbyggere. Aldri vil han være så nært sitt opprinnelsesland.
Keshtkar har åpent støttet demokratiaktivistene i Aserbajdsjan og vil i kveldens semifinale ha på seg et grønt armbånd som viser hans støtte til den iranske demokratibevegelsen. Midt mellom øvinger brukte han en fridag til å besøke et senter drevet av FNs høykommissær for flyktninger i Baku.
For meg vitner dette om en menneskelighet og en empatievne man sjeldent ser rapportert fra den kanten. Ofte hører man mest om artistenes utagerende sexliv og fyllehistorier. Tooji går nå samme vei som U2s Bono og Peter Gabriel, folk som bruker sin innflytelsesrike figur for å påvirke og mane til ettertanke når ting ikke er som de skal. Førstnevnte engasjerte seg særlig for menneskerettighetsbrudd begått i krigene på Balkan, mens Gabriel var veldig aktiv i kampen mot de latinamerikanske militærdiktaturene på 80-tallet.
Politikk eller ikke politikk?
Jeg kan samtidig også skjønne at dette er omstridt. Både Eurovision og andre liknende profilerte TV-arrangementer har ofte hatt en linje som oppfordrer til å ikke blande inn politikk for å unngå kontroverser, eller i flere tilfeller, lovmessige konsekvenser.
Å støtte de progressive kreftene i Aserbajdsjan er foreløpig det beste Tooji (og andre politisk bevisste artister) kan gjøre. For et land som ønsker å kombinere det aller beste fra vest og øst kan vi håpe at oppmerksomheten internasjonalt kan bedre de interne forholdene i landet, og føre til at Vesten ikke bare dumper inn oljekroner og oljeeuro i Alijev-familiens lomme uten å sette krav om mer åpenhet. Og så kan vi håpe at en up-and-coming artist fra lille Norge har bidratt med sitt.
Tooji, deuce points!
