Foto: Adam Jones
- Kurdernes katastrofe - 24.06.2012
16. mars 1988 beordret Saddam Hussien, diktatoren av Irak, 50 bombefly til å angripe den lille og rolige kurdiske byen Halabja med kjemiske våpen. De forvandlet byen til et brennende helvete. 5.000 mennesker ble drept og 7000 skadet. Den dag i dag rammes barn av kreft og misdannelser. Dødfødsler, aborter og kronisk sykdom ikke har forlatt området etter 24 år.
Halabja ligger i irakisk Kurdistan 225 km nordøst for Bagdad. Byen hadde en befolkning på 80 000 mennesker.
Angrepet med gass
Halabjas umenneskelige tragedie var en del av en serie folkemord mot kurdere.
Ifølge professor Oben Hendrix, leder av Laboratorium for toksikologi ved University Hospital Gan i Belgia, ble den brutale bombingen gjennomført med tre kjemiske bomber, som inneholdt ulike giftige gasser sennepsgass og nervegass (Tabon, Sarin).
Halabja-tragedien er den verste av alle tragedier så langt påført den kurdiske nasjonen, men hendelsen er samtidig et ledd av mange tragiske hendelser mot kurdere. Saddam og Baath-regimet var ikke de første kriminelle, og vil heller ikke være de siste. Den type forbrytelser er forbrytelser mot hele menneskeheten. Så lenge diktatorer og brutale stater styrer uten folkets tillatelse og gjør alt for å beholde makten, vil slikt fortsette å skje.
Del av et større bilde
Halabjas umenneskelige tragedie var en del av en serie folkemord mot kurdere, og et skritt på veien til den såkalte Anfal-kampanjen for arabisering av den kurdiske befolkningen i Irak. Den kampanjen førte til enorme ødeleggelser. 4000 landsbyer ble lagt i ruiner, cirka 180 000 mennesker ble massakrert, og er enn 1,5 millioner mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine. Etter Saddam Husseins fall ble flere massegraver rundt Kirkuk oppdaget. I regionen Tvpzava ble det også funnet massegraver, i noen av dem var mer enn 3000 uskyldige sivile begravd levende.
Til tross for at denne katastrofen og Halabja- og Anfal-tragedien ble gjengitt i internasjonale medier, er situasjonen for kurdere i Iran, Tyrkia og Syria fortsatt uklar.
