- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
«Innvandring lønner seg ikke» heter det i et stort nyhetsoppslag i Dagens Næringsliv. Avisen viser til beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i en nylig avgitt rapport. «Innvandring gir økte inntekter til det offentlige de første årene, men etter hvert går regnskapet i minus,» heter det i ingressen. Denne nyheten ble senere spredd i andre medier gjennom NTB.
Umiddelbart får formuleringen det ut til å høres ut som at innvandrere er en belastning for velferdsstaten, og at også etterkommere av innvandrere vil motta mer offentlige overføringer enn etnisk norske. Jeg fant fram til rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring», og fikk sjokk da jeg leste hva som stod der. Etterkommere av innvandrere blir nemlig lik nordmenn, og det er ingen forskjell på offentlige overføringer sammenliknet med befolkningsgruppen forøvrig. Det står: «På svært lang sikt, betydelig lengre frem enn 2100, vil de langsiktige virkningene målt per innbygger av en forbigående innvandringsøkning nærme seg null uavhengig av de ekstra innvandrernes atferd.» Og så står det: «I Norge vil enhver ny gjennomsnittsinnbygger være et statsfinansielt underskuddsforetagende.» Altså er både etnisk norske og innvandrere et underskudd sett fra et økonomisk perspektiv om cirka 100 år.
Grumsete
Rapporten viser med andre ord det motsatte av hva Dagens Næringsliv sier i sin overskrift. Innvandrere er på sikt ikke noe mer belastende for velferdsstaten enn det etnisk norske er. Arbeidsinnvandrere er til og med mer lønnsomme på kort sikt enn det etnisk norske er, kan vi tolke fra rapporten.
Bildet som tegnes av innvandrere, er konsekvent negativt.
Journalisten eller redaktøren i Dagens Næringsliv legger til grunn at innvandrere skal være mer lønnsomme enn etnisk norske. Og når det ikke er tilfellet, velger de overskriften “Innvandring er ikke lønnsomt”. Forventningene om at innvandrere skal være mer lønnsomme enn etnisk norske, kan bunne i grumsete holdninger til innvandrere. Den bryter med likhetsprinsippet og er i juridisk forstand diskriminerende.
Tvilsom journalistikk
Vi ser stadig vekk hvordan tall blir manipulert, påstander blir misbrukt og årsakssammenhenger og konklusjoner trekkes. Vi ser et mønster som også er blitt dokumentert av medieforskning: Bildet som tegnes av innvandrere, er konsekvent negativt. Spørsmålet er om dette er resultat av underliggende fiendtlige holdninger hos journalister. Etter å ha vært i mediebransjen i ti år har jeg kommet fram til å svare ja på dette spørsmålet.
«Somaliere henter mest familie til Norge» heter det i en overskrift i Aftenposten 22. april. «2011 fikk 1331 somaliere komme til Norge som familieinnvandrere, etter søknad fra 654 somaliere bosatt i Norge» skrives det. Men journalistene lot være å fortelle 985 av disse var barn. Talloversikten viser at somaliere var de som i lavest andel av tilfellene fikk innvilget familiegjenforening, hele 49 prosent fikk avslag. Og viktigst av alt: Journalistene lot være å ta med antallet etnisk norske som henter ektefelle i utlandet, som er langt høyere.
Det finnes enkelte journalister som konsekvent skriver innvandrerfiendtlig. Etter at Aftenposten feilaktig koblet islam til en sak om moralpolitiet på Grønland, ble avisen anklaget for å hetse muslimer. «Artikkelen deres er preget av deres egen fordommer,» mente samfunnsdebattant Iffit Qureshi.
Mangel i Vær-Varsom-plakaten
Vær Varsom-plakaten er et sett med etiske regler som redaktører og journalister bør følge. Det er i dag ikke noe punkt i Vær Varsom-plakaten som sier at journalister og redaktører må oppgi hele sannheten. I norske rettsaler i dag avlegges det ed om å fortelle «den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe». Men at dette ikke gjelder for journalister og redaktører, er problematisk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) som behandler brudd på Vær Varsom-plakaten kan ikke bedømme om det er begått brudd på prinsippet om at hele sannheten skal formidles. For dette prinsippet finnes ikke i plakaten.