Stryk i samfunnsfag

Ok, jeg innrømmer det like gjerne først som sist. Jeg er langt fra objektiv i denne saken. Men det er ikke bare fordi jeg er uenig med de fire som stilte opp i retten i går. Det er også fordi jeg er tungt påvirket av norsk samfunnsfaglig og historisk fagtradisjon. Ved siden av jobben her i Utrop er jeg nemlig lærer på videregående. Og i går hadde jeg gleden av å være eksaminator på muntlig eksamen.

Og det slår meg i den sammenheng at kun én ville fått ståkarakter med det som ble fremført i og utenfor retten i går. (Alle fire ble intervjuet av VGTV.) Det er riktignok uvanlig at elever på videregående på muntlig eksamen kommer med så bastante påstander som disse fire. Men argumentasjonen var så misforstått for to av dem at en sensor ikke hadde noe annet valg enn å gi strykkarakter. Hvem jeg sikter til? Jo, det er selvsagt Tore Tvedt, pensjonert Vigrid-leder og Arne Tumyr, leder for Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN).

Antisemitt
Tore Tvedt benekter Holocaust, en av de best belagte historiske hendelser vi kjenner til. Vi har øyenvitner, vi har tekniske bevis, vi har inngående skildringer fra tusenvis av medvirkende og ofre. Dermed kan vi si oss ferdige med den kandidaten.

Her er det så mange feilslutninger at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Hva så med Arne Tumyr? Han avviste kategorisk at det finnes moderate muslimer. Konfrontert av journalisten med at han drikker øl med muslimer jevnlig, svarte Tumyr at «da er ikke den personen en god muslim». Han antydet samtidig at muslimer styres som roboter av «Koranen, Hadith og sharia». Her er det så mange feilslutninger at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. La oss ta det punktvis:

• Å påstå at man kjenner indre liv og beveggrunner hos 1,5 milliarder mennesker, er i beste fall stormannsgalskap

• Å avfeie motargumenter ved simpelthen å fornekte dem, vitner om at man har forkastet noe av det viktigste i samfunnsvitenskapen, nemlig å være kritisk til egne oppfatninger og hele tiden prøve disse mot empiri og nye årsaksforklaringer

• Å slutte direkte fra en religiøs tekst til atferd, er samfunnsvitenskapelig sett vrøvl

En uskyldig sveitser
Dr. scient Ole Jørgen Anfindsen er en helt annen type. Han er innvandringskritiker og blogger i tillegg til jobben som statistiker i Det Norske Veritas. Hans faglige kvalifikasjoner er det ingen grunn til å tvile på. Men skuffende nok ble Anfindsen tatt i fusk etter å ha forelest i retten i over en time som sakkyndig vitne. Her påsto han nemlig at en sveitsisk rettspsykiater (Ramon Vettiger) hadde hevdet at diagnosen som var blitt satt på Breivik som utilregnelig var en «taktisk vurdering», og at sveitseren hadde denne opplysningen fra en av de norske rettspsykiaterne i det første teamet, Torgeir Husby og Synne Sørheim. Dette er en alvorlig beskyldning. En slik påstand innebærer, hvis man ser nærmere på den, en implisitt beskyldning om at norske rettspsykiatere er blottet for faglig integritet og at de stiller sine diagnoser ut fra politiske overveiinger. Men VG kunne raskt avsløre at Anfindsens fremstilling ikke stemte med virkeligheten. De ringte den sveitsiske rettspsykiateren som kunne fortelle at han ikke hadde snakket direkte med Torgeir Husby eller Synne Sørheim. Det var snakk om en faglig vurdering av deres arbeid gjort av en annen rettspsykiater som sveitseren Vettiger refererte til. Heldigvis var Anfindsen tidlig ute og beklaget feilen.

Men også Kåre Willoch og SSB bestrider deler av Anfindsens vitnemål.

Ronny
Ronny Alte, tidligere leder for Norwegian Defence League, er vanskeligere å sette fingeren på. Jeg har selv hatt gleden av å snakke med ham flere ganger på telefon. Og han virker oppriktig i det han sier. Mye av verdensbildet hans er imidlertid preget av et, etter mitt syn, overdrevent negativt og konspiratorisk syn på muslimer. Han hevder at disse har en plan om å overta styringen av Norge gjennom demokratiske kanaler og har i samtale med meg nevnt bystyret i Oslo for å illustrere hvordan dette kan skje. Men da bør Alte spørre seg: Hvor mye islamisering har han sett snurten av etter at 18 personer med minoritetsbakgrunn inntok bystyret i Oslo i fjor? 15 av disse har bakgrunn fra muslimske land. Men betyr det at de styres i ett og alt av Koranen og sharia (slik Alte antyder)? Svaret er selvsagt nei.

Alte har imidlertid det særdeles forsonende trekk at han alltid har vært klar på at vold er et uakseptabelt virkemiddel i den politiske kampen. Det sa han også til VGTV i går. Det er ikke nok til å stå på muntlig eksamen, men det gir håp om at de organiserte islamkritikerne i Norge vil holde seg til demokratiets spilleregler i fremtiden.