- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
Etikkkomiteen på Sørlandet sykehus Arendal har de siste par dagene diskutert opp og ned situasjonen til 31-åringen fra Palestina. Kvinnen begynte sultestreiken på bakgrunn av et asylavslag hun og familien fikk. Familien var opprinnelig innstilt til å reise hjem, men fikk så vite at situasjonen hjemme i Gaza er for utrygt til å vende tilbake.
Sålangt har man valgt å ikke komme med en uttalelse. Ifølge norsk lov har ikke legene på Sørlandets sykehus fullmakt til å tvinge kvinnen til å avslutte sultestreiken. Heller ikke ektemannen eller en an annen tredjepart har lov å blande seg inn. Igjen fører dette til en svært kinkig situasjon, både fra en etisk-medisisnk, men også fra et samfunnspolitisk synspunkt.
Ubønnhørlig slutt
For 31-åringen i Arendal er det heller bedre å miste livet i Norge enn at det skjer på grunn av en israelsk geværkolbe. Hennes sak føyer seg til en rekke andre, både medieprofilerte og ikke-medieprofilerte triste menneskeskjebner. Tidligere i år skrev Utrop og andre aviser om den 24 år gamle Garolin Nesarajah, som flyktet fra Sri Lanka etter å ha desertert fra geriljaen, endte opp som offer i en menneskehandelssak, ble så utstøtt av sitt eget tamilske miljø og fikk aldri den medisinske oppfølgingen hun forjente. Et endelig avslag var nok til å få den tamilske kvinne til å klikke. Hun satte fyr på seg selv og sønnen og gjorde det ubønnhørlig slutt.
Skadeskutt psykisk
Jeg tror det samme kan skje i saken i Arendal. For mens legene debatterer og drøfter, blir hovedpersonen i denne svært beklagelig saken bare verre og verre. Beslutningen om å gå til så drastiske skritt etter et avslag er ikke minst et resultat av knekket psyke. Flesteparten av de som kommer hit er individer, noen med mer standhaftighet enn andre. Men felles for alle er at flukten, kombinert med en enda lengre venteprosess for å komme inn i det norske samfunnet utgjør en enorm belastning på den psykiske helsen. Her har vi med mennesker som på grunn av konflikt og krig har måttet forlate alt. Her har vi ikke å gjøre med psykisk topptrente marinejegere, men heller vanlige folk som aldri har vært forberedt på slike horrible livssituasjoner.
Lovlig dødshjelp?
Hvis 31-åringen i Arendal bøter med sitt eget liv, kan det inspirere andre til å gjøre det samme. Motivasjonen kan bli både å få omgjort utvisningsvedtak og hindre sin egen fysiske deportering. I det hinsidige finnes det ingen UDI, UNE eller Trandum´er. Heller ingen geværkolber, angivere, torturister eller politikøller klare til å ønske deg varmt ”velkommen hjem”. Og selv om mange ikke-vestlige kulturer generelt har et negtativt syn på selvmord, så spiller nok det jeg har nevnt over sterkt i den endelige beslutningsanalysen.
Og mens etikkrådene drøfter kan vi snart begynne å se konturene av en ny lovlig praksis: nemlig det at aktiv dødshjelp i Norge er lov – så lenge du har et utvisningsvedtak hengende over hodet.
