Foto: U.S.-Islamic World Forum
Generalsekretær i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), Ekmeleddin Ihsanoglu, sier det internasjonale samfunnet må “slutte å skjule seg bak unnskyldninger om ytringsfrihet”.
I tillegg har han uttrykt ønske om å gjenoppta kampen om å få innført en global blasfemilov, noe som skjer i kjølvannet av de voldelige protestaksjonene mot den omstridte Mohammed-filmen og karikaturene av publisert i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.
Rødt lys
OIC har base i Saudi-Arabia, har 57 medlemsland og er den største mellomstatlige organisasjonen etter FN. Organisasjonens menneskerettskommisjon sier de vil bremse “den voksende intoleransen overfor muslimer” og etterlyser “internasjonale regler for media og sosiale medier som kan stanse spredningen av provoserende materiale”.
Når jeg leser og hører dette tenker jeg med en gang rødt lys. Stoppmelding. At en organisasjon som har så stor internasjonal backing oppfordrer til sensur av meningsytringer, i “fredelighetens og toleransens” navn er urimelig. Og når de nærmest krever at dette skal gjelde hele verden, så er det ikke annet enn kunnskapsløst og arrogant. For har ikke OICs rådgivere rådført seg selv om ulike lands lovgivning? Vet de ikke at USA (på føderalt nivå) og Frankrike (siden revolusjonen) ikke har noe form for blasfemilovgivning? Er det ikke rimelig og greit og spørre befolkningen i alle landene, gjennom grunnlovsriktige folkeavstemninger, får stemt om dette er noe de vil ha? Istedenfor at en suppe..ehm jeg mener supraorgan som OIC bare fosser frem med sitt syn på saken?
Medmenneskelighet når det passer
At OIC kaller filmen og karikaturene provoserende skal jeg faktisk være mann og skribent nok til å si meg enig i. Men å gå videre og foreslå en global blasfemilov blir for ytterliggående.
Jeg husker også selv for snart to år siden da samme organ prøvde å nedstemme et forslag via FN-systemet om homofiles vern mot hatdrap. I daværende tidspunkt ville ikke OIC snakke om intoleranse overfor seksuelle minoriteter, de samme minoritetene som i mange av OICs medlemsland må velge mellom et liv i skjul, et liv som annenrangsborgere eller grave sitt eget grav.
Så, hvor er den medmenneskelige krenkelsesfølelsen her? Gjennom å opptre på denne måten viser OIC en vannvittig arronganse, hvor de tenker toleranse og medmenneskelighet kun når det passer deres sak og deres syn.
Skammens dusør
Kirkenes verdensråd (WCC) hadde nylig også en konferanse i Genève hvor de oppfordret Pakistan til å avskaffe sitt blasfemilov. Kritiske røster hevdet landet misbruker loven til å undertrykke ikke-muslimer.
Svaret: skammens dusør. Ghulam Ahmed Bilour, landets jernbaneminister, av alle folk, utlyste en dusør på 100.000 dollar til den som drepte mannen bak overnevnte film. Han begrunner sitt standpunkt med å si at “selv om drap ikke er det rette, så er det nå det eneste rette, siden de vestlige landene ikke kommer til å gjøre noe med filmregissøren”.
Kjære Bilour. Jeg råder deg heller til å innfri ønskene til de millioner pakistanere som ennå venter å i spenning på hvordan det går med den planlagte høyhastighetstoget mellom Sindh og Punjab. Og lån gjerne mere til dine ministerkolleger.
For det er ikke din eller din medsammensvorne hatefulle ideologi den vanlige muslimen i gata trenger: det er toglinjer, veier, vannverk, kvalitetsboliger og skoler. Gi heller pengene til å utbedre slummen i Karachi enn å kaste de bort på et dusørjag som aldri vil bli gjennomført.
Eller er det bare jeg som nå er arrogant, som sier hva du og andre politiske ledere bør gjøre?
