Tåkelegger asyldebatten

Innvandring og integrering er temaer som får mye oppmerksomhet både i media og i det politiske landskapet. Med dette som utgangspunkt inviterte Justisdepartementet den 4. oktober til seminaret ”Når skjebnejournalistikk møter innvandringspolitikk”.

Tanken bak seminaret var slettes ikke dum, for tematikken de ønsket å belyse, nemlig medias formidling av innvandringssaker, er av vesentlig betydning for samfunnet. Seminaret som ble annonsert som et fagseminar om kompetansebygging i innvandringsjournalistikken, endret seg til å bli en forelesning i medievitenskap og en mulighet for departementet til å kritisere medias dekning av asylpolitikken. 

Mener media misforstår

Han ønsker egentlig å renvaske sitt eget og Aps gode navn og rykte.

Hva skjer når skjebnejournalistikken møter innvandringspolitikken? Ifølge Pål K. Lønseth (Ap), statssekretær i Justisdepartementet, er resultatet en uheldig mediedekning, hvor enkeltskjebner i altfor stor grad får dominere i innvandringsdebatten på bekostning av de gode politiske analysene. 

Som fersk journalist lurer jeg på hva Lønseth mener vi journalister bør gjøre for å bli flinkere til å få frem disse politiske analysene han etterlyser. Etter seminaret satt jeg igjen med et inntrykk av at det han egentlig ønsker er å renvaske regjeringens politikk, noe som også Rune Steen Berglund skriver i NRK Ytring. Og ikke nok med det; Lønseth ønsker at vi journalister skal hjelpe han med det ved å ”heve blikket over enkeltskjebnene og gå løs på helheten”. Måten dette skal gjøres på er ved å dissekere alle de ulike partienes politikk. Ifølge Lønseth er det først da man vil få en god nok journalistikk og dekning av innvandringsfeltet. Lønseth savner også en type dekning som vil luke ut det han oppfatter som ”dårlige” analyser av typen ”Ap kopierer FrPs asylpolitikk”.

Vil temme pressen

For meg later det til at vi har en regjering, med Ap i spissen, som prøver å temme den fjerde statsmakten for å kunne tvinge igjennom sin egen agenda. Lønseth har rett når han sier at for mange er media viktigste kilde til kunnskap om innvandring og innvandrere og at medias formidling av innvandringspolitikken også er viktig i et demokratisk perspektiv. Det Lønseth derimot gjør feil, er å påstå at enkeltskjebner, som for eksempel Maria Amelie og Nathan, dominerer medias fremstilling av innvandringspolitikken. Spesielt siden forskningen som lå til grunn for seminaret og som ble presentert kort tid før Lønseth fikk ordet, tilsa det motsatte. Dessuten er det minst like viktig – i et demokratisk perspektiv – at journalisten får frie tøyler til å dekke enhver sak ut ifra den vinklingen de selv mener er mest informativ.