Unge trenger å lære toleranse

Den siste dagen på skolen før høstferie var min sønn, som går i tiende klasse, vitne til en mobbe-episode på skolen. En jødisk jente i åttende klasse ble mobbet av en gjeng av jevnaldrende gutter. For å støtte henne ropte min sønn til guttene og kalte dem nazifascister. Jeg spurte ham hvorfor han gjorde det. Han svarte at han kunne ikke si noe negativt om andre religioner, da ville hans andre muslimske og kristne venner føle seg støtt. Jeg rådet ham ikke å gjenta navnkallingen og om å varsle de voksne på skolen. Det er de voksnes ansvar å rettlede dem.

Denne hendelsen gjorde et sterkt inntrykk på meg. Som mor var det fint å se at gutten alene valgte å støtte den forsvarsløse jenta. Som folkevalgt ble jeg sint fordi vi opplever slike henvendelser på skoler i Lørenskog. Jeg valgte å ikke å tone det ned men diskutert det med ham. Med hans samtykke skriver jeg om dette.

Jeg sonderte terrenget og ba om hans forslag til han mener kan motvirke mobbing i skolen.
Han tenkte litt og utrykket at de elevene som var vitne  til eller offer for mobbing blir oppmuntret til å
informere skolen og at skolen burde lage en loggbok. Han foreslo at offer og mobber kunne bytte rolle og så fremføre rollebytte for klassen. Han selv er klassens tillitsvalgt og medlem av elevrådet. Etter
hans vurdering har lærerne en viktig rolle å spille. De kan gjøre en større innsats for å lære sine elver bedre å kjenne og for å redusere plagsomme elementer.

I noen tilfeller er barn langt foran sine foreldre med hensyn til eksponering for kulturelle forskjeller. Vennekretsen, skolekamerater og deres idrettslag er mye mer varierte enn bare for en generasjon siden.

Etter min mening må skolene engasjere seg mer og våge å prøve ut forslagene fra sine egne elever. Å bringe til live skolegårdsopplevelsen i klasserom ved skuespill kan
kan være terapi til elevene. Slik kan toleranse innprentes i de unge sinnene.

Klasserommene blir stadig mer mangfoldige, de gjenspeiler de samfunnene hvor familien bor og
arbeider. Noen foreldre ønsker velkommen det faktum at vi lever i en stadig mer mangfoldig samfunn.
Andre er mer avventende, spesielt hvis de ikke har hatt mye eksponering for mennesker
som er forskjellige fra dem selv. I noen tilfeller er barn langt foran sine foreldre med hensyn til eksponering for kulturelle forskjeller. Vennekretsen, skolekamerater og deres idrettslag er mye mer varierte enn bare for en generasjon siden. Likevel har foreldre et ansvar å hjelpe barna sine forberede seg til å leve, lære og arbeide i miljøer som vil bli enda mer mangfoldig enn det er i dag. Der det er nødvendig må skolene bevisst innføre mer ansvar for å formidle undervisning i og forståelse av toleranse. Kort sagt avhenger barnets suksess i både dagens og morgendagens samfunn av at man forstår, verdsetter og kan arbeide med andre. Slik unngår vi også at episoder som den min sønn ble vitne til, skjer igjen.