Foto: Foto: Skjermdump/YouTube/VOPIndonesia
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Jeg må innrømme at jeg måtte se igjen navnet flere ganger før jeg skjønte hva som sto. Hva? Han? Jo, det var visst han godeste og i aller grad “seriøseste Ali”.
Spøk til side. Reaksjonene har ikke latt seg vente, og grunnene er veldig enkle. Linstad leder stiftelsen Urtehagen, som blant annet driver en videregående skole og flere barnehager. Stiftelsen drev tidligere landets eneste muslimske skole. I seg selv er dette greit. Tidligere på 80-og 90-tallet drev Linstad med det som kunne sees på som rent humanitært arbeide blant barn- og unge med minoritetsbakgrunn. Linstad har hjulpet hele familier med å bli mer integrert i Norge. Og det er sikkert mer enn god nok grunnlag for en anerkjennelse.
Omstridt
Samtidig har han en omstridt politisk bakgrunn. Som en del av 68-er-generasjonen var han langt ute på venstresiden. Etterhvert ble han skuffet over den marxistisk-leninistiske ideologien manglende frigjøringskraft, og ble av den iranske revolusjonen i 1979 inspirert til å konvertere til sjia-islam.
I 2010 skapte han sterk polemikk med angivelig jødefiendtlige uttalelser. SOS Rasisme mente han kunne oppfattes som antisemitt etter et innlegg på nettstedet koranen.no. Lindstad gikk i innlegget ut mot “jøder og jøders nettverk, innflytelse og uhederlighet utad for å fremme en sak”. Januar samme år kom han med et Muslimsk manifest i Aftenposten. Linstad hevdet i manifestet at muslimer “er imot liberalt demokrati, da Allah er den eneste autoritet, og at muslimer derav ikke bør samarbeide med myndighetene, men isteden verne seg mot staten”.
Ordføreren nekter
Lindstads tankegods har blant annet ført til at Oslo-ordfører Fabian Stang, som vanligvis og med seremoniell glede deler ut medaljen, nå plent nekter. Også flere viktige figurer, som byrådsleder Stian Berger Røsland (H) forskeren Terje Emberland og forfatteren, skribenten og debattanten Jan Arild Snoen vender tommelen ned.
Hele problemstillingen anser jeg på en måte som komplisert. Politisk grunnsyn i seg selv bør ikke kunne diskvalifisere fra samfunnsanerkjennelse. Samtidig ser jeg det som svært problematisk et en offentlig person som er såpass kjent for slike totalitære standpunkter skal få den kanskje høyeste anerkjennelse en sivil person kan få i dagens Norge.
Stang er ikke en mann jeg er enig med i mange saker, men her synes jeg han opptrer ærlig og redelig. Og jeg velger å tro at han har støtte i sin utdelingsnekt på tvers av menings- og partigrensene.
En besværlig pris
Tidligere i dag ble det kjent at Linstad ikke ville få prisen på Nationaltheatret som planlagt. For mange barn fra Urtehagen og manglende sikkerhetsopplegg rundt arrangementet ble oppgitt som grunn. Istedet utsettes utdelingen i det som fra minutt til minutt virker mer som et sirkus og en PR-jippo.
Jeg håper og tror også at mange med flerkulturell bakgrunn ikke sier seg enige i denne utdelingen. For selv om Linstad har reddet mange on en voksen norsk-pakistaner fra gatemiljøer, så er han også ensbetydende med segregering fremfor brobygging. Jeg kan tenke meg helt andre ressurspersoner fra de svært ulikttenkende muslimske miljøene i Norge som kunne få medaljen nettopp på bakgrunn av det å være bindeledd mellom majoritet og minoritet.
En slik utdeling tror jeg dessverre på lang sikt vil skape mere konflikter. Gruppene som (på begge sider av gjerdet) står for en mer kompromissløs og hardere front i den norske mangfoldsdebatten er nok de som profitterer og jubler mest over denne utdelingen.
Og for det flerkulturelle Norge nok en bjørnetjeneste.
