Foto: Scanstockfoto
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Saken i Utrop ble skrevet i 2004, men problemstillingen er ennå relevant den dag i dag, tre år etter at antidiskrimineringsloven offisielt trådte i kraft.
I loven heter det blant annet at “steder rettet inn mot offentligheten være tilgjengelige for alle”. “Offentlige virksomheter” i dette tilfellet kan også tolkes som private bedrifter, for eksempel utesteder, og at de ikke skal kunne utestenge noen på bakgrunn av etnisitet, religion eller legning, blant annet.
Omstridt undersøkelse
Nylig gjorde Bergen kommune en kartlegging hvor en kontrollgruppe på 14 personer, av disse ni kvinner og fem menn i alderen 21-27 år, undersøkte mulig diskriminering ved inngang på utesteder, kjøp av drikke, samt service hos kontrollørene. Kommunen fastslo at “utestedene i Bergen er frie for etnisk diskriminering” etter å ha gjennomført kontroller ved 99 skjenkesteder. Undersøkelsen ble imidlertid kritisert fordi man ikke hadde testpersoner med afrikansk bakgrunn.
Etter å ha benyttet meg av Oslos uteliv i en årrekke, så vet jeg meget godt at folk blir avvist uten at det har noe med diskriminering å gjøre.
Flere lignende tester har blitt gjennomført tidligere, av både organisasjoner, ungdomspartier og andre instanser. Oftest gir de et greit overblikk over utelivsdiskrimineringen. Likevel har jeg også en liten innvending. For ofte kan disse testene preges av at man ønsker å bekrefte en hypotese som er vedtatt på forhånd. Dermed får man en selvoppfyllende profeti, for eksempel at afrikanere eller andre ikke-vestlige grupper stenges ute fordi de har et “dårlig rykte”. En såpass sterk forutinntatthet, fremfor bruk av allmenne undersøkelseskriterier, kan være uheldig.
Iranske vakter, pakistansk DJ
Spørsmålsstillingen om utelivsdiskrimineringen er samtidig også mer komplisert enn for eksempel diskriminerende praksiser i jobbsammenheng. Har man hijab og nektes jobb i en viss bransje på grunnlag av det, så er saken klar og konkret. Når en vakt nekter to gutter med mørk hud å komme inn på nattklubben, så er det mer komplisert. Etter å ha benyttet meg av Oslos uteliv i en årrekke, så vet jeg meget godt at folk blir avvist ved døren av ulike grunner uten at det har noe med diskriminering å gjøre. Noen ganger kan det hende at man har havnet i bråk, har kommet med slibrige tilnærmelser overfor andre gjester, eller har vært overstadig beruset.
Nigeriansk butler
Tilbake til det stedet Utrop skrev om for åtte år siden, og som fortsetter i beste velgående. Alle vekterne går i dress, og sist jeg var der, opplevde jeg at to nordlendinger ikke fikk komme inn på grunn av den strenge kleskoden. “Vi retter oss mot et mer eksklusivt marked”, fikk jeg høre av den ene vakten med utenlandsk opprinnelse. Først inne kunne jeg se at prisene var stive, lokalet luktet av Chanel No. 5 og toalettet hadde sin egen “butler”. Fyren var nigerianer, og kunne for 40 kroner massere håret ditt med gele og spraye deg med den samme kostbare, ovennevnte parfymen. Kveldens DJ var en pakistansk familiefar. Klientellet var overveiende norsk, men også med sterkt innslag av etniske minoritetsgrupper.
Hele poenget her er at man virkelig må gå i dybden før man skriker ulv. Gjennomføre en skikkelig studie, og få også utestedets versjon av saken. Ellers risikerer man å stå med mange ubesvarte spørsmål, og et tendensiøst datamateriale, som egentlig ikke gir noe klart svart på hva som er grensene for ekskludering.
