- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I mange år har forskjellige regjeringer snakket om at nøkkelen til integrering er det norske språket. Det være seg etnisk norske eller innvandrere, innvandrerorganisasjoner eller myndigheter, alle er enige om at uten å kunne det norske språket blir det vanskelig å integrere seg i det norske samfunnet. Regjeringen Bondevik II med Erna Solberg (H) i spissen vedtok i 2005 å gi lovhjemlet rett og plikt til å delta i norsk og samfunnsfag. Dessverre måtte deltakerne betale for å oppfylle sin plikt. Det ble gitt tilskudd til kommuner for å arrangere opplæringen, men selv om kommunene stod fritt til å tilby gratis norskopplæring, var det mange valgte å brukte midlene de fikk annerledes.
Gjentar gamle feil
Nylig skrev Drammens Tidende at andelen østeuropeiske innvandrere har oversteget andelen ikke-vestlige innvandrere i Drammen. Polakkene utgjør den største gruppen. Og de får ikke gratis norskopplæring. På landsbasis snakker vi om cirka 100.000 polakker, og en del av dem har vært i Norge i flere år. Polakkene har kommet for å bli.
Staten burde i større grad instruere og kontrollere vilkår for bruk av midler de gir til kommunene. Norskopplæringen må bli gratis til alle.
Det ser ut til at myndighetene gjør den samme feilen som da pakistanere kom til Norge i 70-tallet. De blir overlatt til seg selv, får ikke norskopplæring og det blir for sent når man oppdager at man har gjort feil. Det er forskjeller på polakker og pakistanere, men begge grupper hadde en intensjon om reise tilbake til hjemlandet etter noen år i Norge. Man antar at de vil reise tilbake, men virkeligeheten blir ofte en annen etter en del år i Norge.
Får ikke norskopplæring
En annen gruppe som ikke får gratis norskopplæring er de som familiegjenforenes. I perioden 1990-2010 har rundt 200.000 mennesker familieinnvandret eller blitt gjenforent med en ektefelle i Norge. Omtrent halvparten av disse får ikke tilbud om gratis norskopplæring fordi familiegjenforente fra EØS-området og med familiegjenforente med arbeidsinnvandrere ikke har denne retten.
Utrop skrev en nettartikkel med tittelen “Gratis online norskkurs” for en del år tilbake. Saken ligger søkbart på nett. Vi omtalte en CD som man kunne låne på biblioteket for å lære norsk. Vi får jevnlig spørsmål fra folk som har lest saken. Mange misforstår og tror saken handler om at det går an å lære norsk nettbasert og gratis. Det finnes ikke et slikt tilbud i dag. Etterspørselen er stor, og mange står i kø får å lære norsk.
Myndighetene har støttet utvikling av nettbaserte læremidler, men kommersielle aktører vil tjene penger og læremidlene er ikke gjort tilgjengelig gratis. Det er på tide myndighetene tar tak i dette.
Utdatert opplæring
En annen utfordring er kvaliteten på norskopplæringen. Jeg selv har vært ”gjestelærer” på noen av norskopplæringskursene i Oslo. Jeg vurderte kvaliteten på det fysiske lokalet, opplegget og organiseringen som meget dårlig. Deltakerne hadde blant annet pcer som ikke var oppdatert på flere år og som var trege eller ikke hadde Internett.
Det later til at staten overlater ansvaret for norskopplæringen til kommunene. Med en presset kommuneøkonomi prioriterer lokalpolitikere midlene annerledes enn i å investere i norskopplæringen. Staten burde i større grad instruere og kontrollere vilkår for bruk av midler de gir til kommunene. Norskopplæringen må bli gratis for alle.