Foto: Jerry Jackson
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Vi husker alle da jubelen sto i taket en februardag i 2011. Etter uker med protester, opptøyer og åpen konfrontasjon kunne det hardt prøvede folket, både på Tahrir-plassen i Kairo og andre steder i landet, juble over at nesten 30 år med diktatorisk styre under Hosni Mubarak kom til veis ende. Folket, uten andre våpen enn sine egne argumenter, hadde fått fjernet en av de lengstvarende og mest korrupte tyranniene i Midt-Østen.
Hele den demokratiske verden hyllet både egypterne, og de andre nord-afrikanske nasjonenes kamp for folestyre og verdighet. Mange har inntil nå forventet seg at den arabiske våren, i utgangspunktet et fremtidsrettet, progressivt og inkluderende prosjekt, skulle føre til positive endringer. Til mindre forskjeller mellom fattig og rik, til mer åpen religionsdebatt, og til et oppgjør med den patriarkalistiske kulturen.
Kuppes igjen
Men som ordtaket går: hvor den som ikke har lært av historien er nødt til å begå de samme feilene igjen. Revolusjonen i Egypt, slik de andre over hele Nord-Afrika og Midt-Østen, og slik den iranske i 1979, ser nok også til å bli kuppet av konservative religiøse krefter.
Etter at islamisten Mohamed Moursi ble i vår valgt til landets nye president har mye av spenningene i kjølvannet av maktvakuumet etter Mubaraks fall lagt seg. Men samtidig har ikke de gamle udemokratiske sturkturene blitt gjort noe med. Og enda verre: siden Moursi nå er president, så har hans konservativt religiøse støttespillere friere spillerom enn noensinne. Det som har vært mange Egypt-eksperters vonde drøm er nå virkelighet: at revolusjonen kuppes fra innsiden av. At de samme skjøre nye demokratiske institusjonene som såvidt er etablert vil brukes til å etablere et nytt autoritært styre, denne gangen basert på hva som står i Koranen.
Ny grunnlov til besvær
Et konkret eksempel på hvordan denne revolusjonen misbrukes av Moursi og hans støttespillere er den nye grunnloven som nå holdes på å stemmes frem.
Grunnloven som 56,5 prosent av egyptiske velgere gikk inn for forrige lørdag har fått sterk kritikk fra flere hold, blant annet Human Rights Watch (HRW). Organisasjonen mener denne nye grunnloven gir staten lisens til å begrense fundamentale menneskerettigheter. Kvinners situasjon vil bli forverret, vilkårene for ytringsfriheten og religiøse minoriteter (blant annet de en million koptisk kristne i landet) likeså. Åtte menneskerettighetsgrupper i landet hevder også avstemningen om den nye grunnloven var preget av fusk. Nylige rapporter viser også at det nye styret har overtatt der Mubarak og SCAF-rådet slapp når det gjelder vilkårlige arrestasjoner, vold mot opposisjonelle, og bruk av autoritære dekreter for å kunne regjere.
Alt handler om makt
I et land som Egypt, hvor mangelen på demokratiske tradisjoner er åpenbar, så vil til slutt alt handle om makt. Og ikke minst om å beholde makten med alle mulige virkelmidler, lovlige som ulovlige. Det går en rød linje fra vanstyret og diktaturet til Mubarak frem til de som nå sitter i maktposisjon.
Taperne blir nok en gang folket. Egypts fattige og undertrykte, de som nå skulle nyte av de sosiale frihetene man vanligvis ville oppnå i et progressivt rettet endringsprosess. Men som nå ser at revolusjonen de engang kalte sin egen nå holder på glippe gjennom fingrene. I stedet for mer ytringsfrihet, mer folkestyre og mer åpenhet, går Egypt i retning av mer religiøs intoleranse og ikke et døyt mindre politisk undertrykking siden Mubaraks dager.
Våren hele verden hadde håper på er blitt til iskald vinter.
