Sharia 2.0.no

 
Foto: Claudio Castello
Nye Meninger-kommentator Hege Ulstein ironiserer over de som har en "ugrunnet frykt" for at sharialov vil gjøre comeback i Norge. 

I sin vittige og godt poengterte kommentar på Dagsavisen sammenligner hun blant annet den historiske situasjonen for kvinnelige lærerinner i Norge anno 1923. I en tid da de ikke fikk lov til å være ute på byen om kvelden, ikke fikk lov til å gifte seg eller ha samkvem med menn, ikke fikk kjøre bil med noen andre enn mannlige slektninger eller kle seg usømmelig.

Nå, mange årtier senere, kan heldigvis de samme lærerinnene bestemme over sitt eget liv. Hvem de har lyst til å tilbringe fredagsnatten med, hvor mange kilo leppestift eller hvor mange liter pils kroppen deres skulle klare å fordøye er ikke lenger offentlighetens eller mannens ansvar. Oppfatninger som regjerte i mellomkrigstiden og frem til 60-tallet gjelder ikke Norge i dag.

Eller er det slik at disse overnevnte oppfatningene står i fare for å komme tilbake?

Temaet er for viktig til at det kan gjemmes bort i en lærerinne-lignelse.

Hjemmeavlet variant
Ulstein skriver videre at “vi kan heller feire at vi har bekjempet vår egen, hjemmeavlede shariavariant” enn nettopp frykte en slik comeback av avlegse og ultrakonservative verdier. Enkelte har kalt dette for “moralpolitiet”, selv om virkeligheten viser situasjonen som ikke helt svart-hvit.

Verdiene har uansett gjort et comeback, midt i all materialismen. Aldri før har det vært så mye diskusjon om religion og tilhørighet i Norge. For de stadig flere som henfaller til en mer radikal og ekskluderende religionstolkning er det viktigere enn noensinne å markere sin indetitet. 

Kan likevel ultravariantene av islam i Norge sammenlignes med det som er vedtatt lov i land som Iran og Saudi-Arabia? Nei. Jeg vil heller “vår” hjemmesnekrede variant for Sharia 2.0.no, en snillere, søtere og mer medgjørlig variant. Og akkurat som Continental vinterdekk er Sharia 2.0.no mer tilrettelagt for norske forhold. 

Kjennetegn
Hva er så kjennetegnene på Sharia 2.0? Her kan jeg komme med en knippe punkter:

– Nekte håndhilsing av det motsatte kjønn (utrolig uhøflig etter mitt syn).

– Å fremme religiøse særkrav i det offentlige som en kulturell rett.

– At de som motsetter seg, eller er sterkt uenig i disse kravene stemples som intolerante og “fober” av et eller annet slag.

– Å true meningsmostandere, blant annet samfunnsdebattanter og journalister med den største selvfølgelighet.

– Å på den ene siden fremme “hellig krig”, mens man samtidig mottar NAV-penger fra den samme stat man propagerer hellig krig mot.

– Å henvise til folk fra sine egne miljøer som uttaler seg kritisk som “forrædere”.

– Å true folk med en annen legning.

– Å godta sosial kontroll som del av ens egen eller miljøets kultur.

Ta tak i utfordringene!
Listen kunne vært mye lenger og viser foruroligende tegn som kommentarforfatteren ikke har valgt å ta med i sin artikkel. Jeg synes det er synd, for da hadde jeg ikke bare lest en velskrevet kommentar, men et fullgodt og velment forsøk på å løse utfordringene det nye og mangfoldige Norge innebærer.

Joda Ulstein, som du påpekte så lot det mest håpløse seg forandre i Norge. Men, skal veien videre for Norge preges av felles respekt og samhandling tross forskjeller, så kan ikke disse strømningene ignoreres. Temaet er for viktig til at det kan gjemmes bort i en lærerinne-lignelse.