Foto: Kjetil Alsvik/Statoil
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
Flagget vaier på halv stang utenfor Statoil-hovedkvarteret på Forus i Stavanger. Fortsatt vet man ikke hva som er den endelige skjebnen til fem norske gisler og ansatte ved selskapet utstasjonert ved In Amenas i den algirske ørkenen.
Tragedien har rammet uavhengig av landbakgrunn. Tilsammen regnes 37 utenlandske gisler fra åtte nasjoner blant de drepte. Statsminister Jens Stoltenberg nøler ikke med å kalle gisseltakingen i Algerié som “det verste angrepet noensinne på norske økonomiske interesser utenfor Norge”. Han understreket også at Norge “aldri vil gi etter for terrorister, og at det ikke vil hindre nordmenn i å jobbe i utlandet”.
Fra fjern til nært
For et Norge som såvidt har slikket sine sår i etterkant av 22. juli, representerer flaggene på halv stang på Forus nok en negativ merkedato i landets historie. Norske borgere, uten noe som helst skyld, og hvis eneste formål var å hjelpe et nord-afrikansk land med sin oljeekspertise, har blitt ofre for Al-Qaedas blodtørst.
Som svar på de vestlige lands og deres afrikanske alliertes militære opptrapping mot de Al-Qaeda vennlige islamistene i Mali har man feigt og skruppelløst gått til angrep på et sivilt mål. Gisselaksjonen varte i over en hel dag, og hadde ikke algirske sikkerhetsstyrker gått kontant til verks kunne det hele endt på en horribel måte.
Angrepet på In Amenas er på en måte et vannskille for Norge og norske myndigheters innsats i “krigen mot terror”. Inntil nå har det norske bidraget handlet om å kjempe mot bevæpnede bander flere tusen mil unna, i Afghanistan, Libya og Irak. Nå fikk man erfare dette på kloss hold, i et Algerié som i tjue år har gjennomført sin “krig mot terror”.
Strategisk endring
Selv husker jeg for ni år siden, da ekstremistgruppene ville “straffe” Norge gjennom et mulig terrorangrep. Der og da var det mest bjeffing og lite handling. Nå er situasjonen helt annerledes. Konflikten er kommet næmere oss enn noensinne, noe som vil kreve en strategisk endring for norske myndigheters terrorbekjempelse i fremtiden.
Som følge av angrepet i Algerie blir også Norge med i det nye militære prosjektet i Mali, med både statsminister Stoltenberg og utenriksminister Barth Eides velsignelse. Frp-leder Siv Jensen sier hun “forventer” at Norge er beredt til å bidra. Mens Krfs Knut Arild Hareide etterlyser et tettere samarbeid mellom norske myndigheter og norske selskaper i risikoområder.
Som det ble sagt i etterkant av 22. juli: en kan ikke forberede seg mot et terrorangrep, men man kan prøve å være best forberedt. I etterkant viste det seg fra regjeringens side at man ikke var noe av delene. Så får vi håpe at man har lært, og at denne strategiske endringen fører til konkret politisk vilje fra alle relevante parter til å forsvare norske interesser i utlandet.
Til det er Norge som stat og sivilsamfunn (med sine næringsinteresser) altfor involverte i denne konflikten.
