Hvem skal stemme?

Under Stortingsvalget er det duket for historiens “viktigste” folkeavstemning, nemlig om hvorvidt Oslo skal sende OL-søknaden for vinter-OL i 2020. Det er jo ikke bare bare å arrangere De olympiske leker, og man kan jo ikke sende inn søknaden uten å høre hva befolkningen sier først. Med befolkningen mener vi de som bor i Oslo, og med de som bor i Oslo mener de som har statsborgerskap.

 

«Hvorfor ikke la folket bestemme mer, det er tross alt det som er demokrati. Vi kommer til å respektere resultatet av en slik avstemning.» sa Frp-nestor Carl I. Hagen til NRK før det ble kjent at omtrent 50.000 mennesker er ekskludert fra å stemme på grunn av manglende statsborgerskap. Når det ble kjent, utalte han:

Omtrent 50.000 mennesker blir ekskludert fra å stemme på grunn av manglende statsborgerskap.

 

«Hvis vi skal ha to forskjellige manntall, så blir det sikkert masse rot og klager. Og uansett så vil de stemmeberettigede ved stortingsvalget, som er et kjempestort antall, være representative for hva folkeopinionen i søkerkommunen mener.»

 

Da spør jeg følgende: ble de demokratiske ambisjonene tilsidesatt som følge av muligheten om «masse rot og klager»? I tillegg, klager fra hvem?

 

Er det slik at de som står på stortingsmanntallet kommer til å klage over at de som bare står i kommunemanntallet fikk være med? Jeg kan ikke på noen som helst tidspunkt se for meg en demonstrasjon utenfor rådhuset, under parolene ”OL-avstemning, kun for de med rødt pass” eller ”Gir vi dem stemmeretten nå, gir vi dem muligheten til å være med å bestemme på andre ting også”. Hvor rotete kan det også bli? Hvis man ikke greier å avholde en avstemning uten rot, vennligst ikke avhold De olympiske leker. 

 

Hagens demoktatiske fallitt
Det verste er dog ikke Hagens demokratiske fallitt, det er de andre bystyrepartiene som har gått med på dette når argumentene har vært «hvis vi ikke gjør det under stortingsvalget så kommer kanskje ikke folk», «kostnadene ved å ikke gjøre det sammen med stortingsvalget vil bli for store» og «stortingsmanntallet er så stort at det vil være veldig representativt for opinionen».

 

Kostnadsargumentet faller på sin egen urimelighet. Hvor mange millioner kroner er det ikke OL kommer til å koste? Med mindre kommunen har fått tjenesteutsatt arrangeringen til Clear Channel, som lar firmaer putte logoene sine inni OL-ringene for en stor sum penger, så kommer kostnadene rundt arrangementet til å være astronomiske. Jeg tviler sterkt på at det er avstemning som kommer til å sende det budsjettet i minus.

 

Videre vil jeg si at dersom folk ikke kommer på en avstemning fordi det ikke foregår under stortingsvalget, kommer de heller ikke til å stemme på dagen. Det bør da sees på som et hint om at dette sannsynligvis ikke er viktig for den generelle opinion, som heller vil bruke penger på en kollektivtrafikk som ikke bryter sammen av ekstremt mildvær og livsfarlig behagelige temperaturer.

 

Hvor representativt er det når 50.000 av borgerne blir ekskludert? Ekskludert ene og alene fordi de fortsatt venter på sitt  statsborgerskap fra UDI. Hvor representativt er det at de mange tusen som betaler sin skatt, går til sine jobber og betaler sine kommunale avgifter i Oslo ikke er med på å bestemme om hvorvidt pengene skal gå inn i et stort sluk eller ikke?

 

Tydeligvis veldig, for argumentasjonen fikk tilsynelatende gjennomslag den 29. januar, da Kommunaldepartementet og bystyret kom fram til en løsning om å avholde avstemningen under stortingsvalget.

 

Alle skal være med å betale, men bare de riktige får lov til å være med å bestemme. Mitt forslag: ikke avhold avstemninger, det er mye billigere. Eller enda bedre, la de som kan stemme under kommunevalget bestemme hva kommunen skal bruke penger på når de først kan.