Foto: Aon R. Naqvi
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
“NRK svekka etter rom-reportasje”. “Grove overtramp setter NRKs troverdighet i fare”. “Derfor unnlot NRK å fortelle om barnevoldtekt.” “NRK skandalen”. Disse er er blant overskriftene i media etter at NRK gjorde en feil i en reportasje om en romkvinne.
12. januar sendte NRK en åtte minutter lang reportasje om en romkvinne som blant annet ble dømt for grov menneskehandel i Bergen tingrett i fjor. I innslaget, som ble sendt to dager før anken hennes skulle behandles i Gulating lagmannsrett, bedyret kvinnen sin uskyld. Det som ikke kom frem, var at kvinnen også ble dømt for medvirkning til tvangsekteskap av datteren som var 11 år ved det første ekteskapet.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. “De ansvarlige må omplassers” lyder overskriften i fagbladet Journalisten. “Grovt overtrampt” heter det i Aftenposten. “Dagsrevyens groteske journalistikk”, skriver Dagbladet. Kommentatorer, politikere og forskere hiver seg på bølgen av kritikk. Ja, NRK har gjort en feil, men reaksjonene er til de grader overdimensjonert, og står ikke i forhold til brudd på presseetikken. Utrop har fulgt med i innvandrings- og integreringsdebatten i 10 år. Og vi kan se en trend, et mønster.
Ja, NRK har gjort en feil, men reaksjonene er til de grader overdimensjonert.
Mønsteret er slik
Når det skrives saker som er konfliktorienterte eller er negative fremstillinger om integreing eller innvandring, så reageres det mindre når redaksjoner gjør eller oppdager feil. Derimot ser vi en overdimensjonert reaksjon hvor majoritetssamfunnet eller offentlige institusjoner fremstilles negativt , samtidig som det er gjort redaksjonelle feil.
La oss se på noen eksempler. Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet ga ut en analyse i 2009 som viste at “islam/muslim ble omtalt 77.000 ganger. Den massive omtalen slo dermed svineinfluensaen med sine 74.000 treff,” het det i rapporten. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Alle mulig feilkilder ble påpekt selv om de var ubetydelige. Tallene var vanskelige å svelge. Bladet Ny Tid skrev at “Norge topper Europa-statistikken over drap begått i nære relasjoner”. Reaksjonene fra andre medier, politikere og forskere stod ikke i forhold til noen upresise formuleringer i nyhetsrportasjen.
De samme reaksjonene var fraværende da Aftenposten skrev om moralpolitiet på Grønland og knyttet dette til muslimer. Moralpoliti, eller sosial kontroll, er et problem som eksisterer i mange etniske grupper. Og problemet er ikke noe som er særegent for Grønland. Det var gjort grunnleggende journalistiske feil i saken, men det var få som reagerte.
“20 år. 23 handlingsplaner. 672 tiltak. Men fortsatt er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy,” skrev Aftenposten. Men tre ganger i forhold til hva? Det lot de være å fortelle. For arbeidsledigheten blant innvandrere er lavest i hele Europa, og norsk integrering utmerker seg i verdenssammenheng. Det er fakta som avisen lot være å fortelle.
