Foto: Flickr.com
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
I dagens utgave av VG Nett kan vi lese at Oslos varaordfører, Libe Rieber-Mohn (Ap), mener meldeplikt til politiet kan begrense tilstrømningen av tiggere til hovedstaden.
Forslaget om meldeplikt kommer som et privat forslag fra varaordfører Rieber-Mohn og Rina Mariann Hansen i Oslo Arbeiderparti. Forslaget skal behandles av byrådet denne måneden, så får man se hvor langt man kommer med dette.
Kontrasten kunne ikke vært større i forhold til de blå som styrer i hovedstaden. I høst gikk Høyres landsmøte med klart flertall inn for å gjeninnføre forbud mot tigging. Et vedtak som angivelig ble gjort på tvers av partiledelsens standpunkt i saken.
Sammenheng og aggresjon
Tiggemostanden baserer seg på to flere sterke argumenter. 1) At det er en sammenheng mellom tigging og småkriminalitet (blant annet lommetyverier) 2) At tiggerne opptrer aggressive 3) At et forbud vil virke avskrekkende på tiggerne som allerede er her, samt hindre at flere skal komme. Selv har jeg tidlgere argumentert for at om Høyres ord blir lov, så vil et fremtidig tiggeforbud ha et (for det meste) kosmetisk effekt, uten at det går inn på roten av problemet.
Kommentaren jeg skrev i høst etterlyste en gylden middelvei fra Høyre-politikerne, særlig i lys av den sterkt følelsesladede debatten om romfolket. Nå ser det imidlertid ut som om Arbeiderpartiet har kommet dem i forkjøpet.
Tigging = sexkjøp
Eksempelet som jeg påpekte i min tidligere kommentar sammenlignet en eventuell fremtidig tiggeforbud med sexkjøpsloven vedtatt for fire år siden. Begge sees på som lysskye aktiviteter, satt klart i sammenheng med større samfunnsfarer, som vinningskriminalitet. Sexkjøpsloven skulle i utgangspunktet hindre spredning av utenlandsk prostitusjon, et eventuell tiggeforbud vil ha som oppgave å hindre at flere romfolk fra Øst-Europa får praktisert en eldgammel kulturell skikk.
Arbeiderpartiet frontet sexkjøpsloven i 2009. Nå vil man i valghåret 2013 fremstå som salomoniske og vise, og tillate en slags form for tiggingens “Red Light District”, en regulering av virksomheten. Forslaget vil av mange sikkert sees på som en mer “menneskelig løsning” i forhold til de borgerliges hodenikking til tigge- og uteliggerestriksjoner.
Ytterst komplisert
Men faktum er at hverken Aps salomoniske løsning eller høyresidens harde hånds-politikk overfor tiggerne vil hjelpe noe særlig. Her har vi å gjøre med flere generasjoners nedarvede fattigdom, og til tider selvpåførte livsstil.
Romfolket har, i kontrast med andre minoriteter, nesten ingen intelligentsia eller talsmenn. Århundreder med diskriminering og marginalisering har gjort sitt til at svært få tar høyere utdanning og enda færre integrerer seg i det samfunnet de lever i. Landene hvor de har klart seg best (som f. eks. Spania og eks-Jugoslavia) har satset på sosiale programmer og alfabetisering.
Å regulere tiggingen blir like ineffektivt som å forby denne. Kanskje det vil hjelpe å lette på storsamfunnets samvittighet. Men ikke noe særlig mere.
