Skal idretten ta tak i strukturell rasisme er flere med flerkulturell bakgrunn nødt til å sitte i styrer, skriver kommentarforfatteren.
Foto: John Olav Kroken/Kulturdepartementet
En fersk rapport viser til strukturell rasisme i norsk idrett, og at idrettsledere bør ta tak i utfordringen.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Forskere har kommet frem til at det er «tendenser til strukturell rasisme» i norsk idrett, eller at to tredeler av særforbundene ikke har gjennomført opplæring om rasisme og diskriminering.

Når forskerne også kommer frem til at “idretten speiler i begrenset grad samfunnet forøvrig”, handler det også om et representasjonsutfordring. Å ha få med innvandrerbakgrunn i klubbstyrer og andre lederposisjoner fører til at helnorske trenere og styremedlemmer ikke får skolering i hvordan de kan bidra til mindre rasisme på tribunen eller i styrene. Og at de samme holdningene går nedover til grasroten.

For det er ikke kun på tribuneplass dette foregår, men også i den digitale verden. Instagram har nylig vurdert å fjerne kontoene til dem som sender hatmeldinger til fotballstjerner.

Få med innvandrerne

Samtidig handler dette langt mer enn hatkommentarer og holdninger, på og utenfor nettet.
Skal samspillet mellom ledelse og grasrot lykkes, trengs det mer representasjon både på topp og mellomleddene. Og løsningen ligger i inkludere dem det gjelder.

Norsk-chileneren og eks-styremedlem i Norges idrettsforbund, Marcela Bustos, uttalte i en sak i Utrop i juni 2020, før arbeidet med rapporten startet, at hun vil ha flere innvandrerforeldre inn i idrettsstyrene.

Hun nevnte også at idretten i Norge koster, og at barn som vokser opp i innvandrerfamilier er også overrepresentert i fattigdomsstatistikken. Får man gjort noe med penge-hinderet kan veien åpen for økt inkludering.

I intervjuet fremgår det en holdning om at innvandrerforeldre sees som lite villige til delta i idrett, mens hun hevder at det ofte handler om å spørre de samme foreldrene.

Forskningsrapporten Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten (2019) viser at idrett i Norge er klassedelt og at unge med innvandrerbakgrunn, særlig unge jenter, er klart underrepresentert i ungdomsidretten.

Utrops erfaring er at økt representasjon fra grupper som ulike utfordringer omhandler vil være et pluss. Enten det går gjennom økt rekruttering fra ulike innvandrergrupper, eller andre veier. Samtidig må man være obs på ulike faktorer som interesser. Norsk-pakistanere er høyt representert i styrer i cricket, og kanskje ikke i nærheten av det samme i ski-sporten.

Skal man ha økt rekruttering bør man tenke taktisk, men ikke minst være rause og villige til å spørre folk. For det handler om representasjon til å påvirke idretten til å bli representere hele befolkningen.

 

 

 

 

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER