Foto: Alfred Weidinger
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Forferdelig! Ta av deg de greiene!
Slik er virkeligheten sarpsborgskvinnen Leyla Hasic ofte møter når hun er beveger seg utenfor husets fire vegger. Sitaten overfor var reaksjonen til en middelaldrende etnisk norsk kvinne som NRKs kameraer fikk med seg.
Hasic og en del andre medsøstre har nemlig valgt å dekke store deler av kroppen med plagget niqab for å vise sin fromhet og religiøsitet. Plagget begrunnes med et nærmere forhold til Gud og et avstandstagen fra det verdslige samfunnet. Tankegangen er heller ikke fremmed andre steder. Både nonner og munker i katolisismen og buddhismen, samt hinduprester og sikh-menn bærer synbare religiøse markører som skiller dem ut.
”Ekstremismebevis”
Hodeplagg og religiøs påkledning blant muslimer har blitt et diskusjonstema først etter 9/11. Å bære plagget er nå forbundet med religiøs ekstremismen og intoleranse, eller at man har blitt ”hjernevasket”.
I dokumentaren Niqab på norsk blir både Hasic og andre niqabbrukende kvinner intervjuet. For å balansere blir også professor ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsæther, bedt å redegjøre for hvorfor han nektet å undervise en niqabdekket student. Argumentet hans er logisk og grei: vi må kunne være synlige overfor hverandre for å kommunisere sammen.
Følelsesappellering
I seg selv er dokumentaren grei, informativ, og gir et blikk inn et hverdag man ikke ser så veldig mye til ellers. Samtidig finnes det flere svakheter ved den. For det første så tøyes objektivitetens grenser gjennom presentasjonen og ved å appellerer såpass sterkt til seerens følelser. Kvinnene blir lite annet ofre for de ”intolerante”, selv om de også har egne tanker og meninger. Jeg synes dette er uheldig.
En annen ting er at man ikke går nok i dybden om religiøs påkledning, og dens skyggesider. Som kritiker er det viktige å påpeke at både hijab og niqab ikke bare handler om fromhet, men om et bevisst religiøst-politisk standpunkt. Om at det sekulære samfunnet er underlegent et styre beordret ovenfra. Jeg tror ikke det er klesdraktene i seg selv som skaper motbøren, men hva de representerer.
Kastet bort sjansen
Når det nå skal sies så er det å gå i hijab eller niqab noe jeg respekterer som en personlig frihet, selv om jeg divergerer fra de overnevnte standpunktene religiøs påkledning mener jeg representerer. Vold og trusler mot helkledde religiøst praktiserende kvinner er og blir uakspetabelt.
Likevel, så lenge NRK hadde en bestemt vinkling av saken, med så mye følelsesmakeri, så vil man ikke kunne ha en fullgod og fruktbar diskusjon. Så lenge hijab- og niqabkritiske stemmer fremstilles som fiendtlig innstilt og intolerante overfor det flerkulturelle, så vil den (i mitt syn) ikke engang kunne komme virkelig i gang. Vi får en fastlåst situasjon, hvor ”intolerante” og ”religiøsister” på hver sin side kan trekke i trådene.
Hvor er de liberale muslimske stemmene? Hvor er de norske stemmene som søker kritikk med folkeskikk? Hvorfor kunne man ikke finne de som er enige i å være uenige, men heller filmer en brautende østfoldkvinne på 35 som hyler ”terrorist”?
NRK hadde en alle tiders sjanse til å komme med et friskt pust i debatten om religiøs påkledning. En sjanse de kastet bort i går, vil jeg si.
