Foto: Marcus Ramberg
- Hva gjør vi i Groruddalen? - 04.03.2013
Klassekampen har i flere artikler rettet søkelyset mot ”Skole-Norge”. Rektorer forteller om foreldre som søker barna vekk fra skoler med høy innvandrerandel og at mange ressurssterke ville ha flyttet hvis det ikke var for fritt skolevalg.
Bydel Grorud har høy andel innvandrere og andelen øker år for år. For oss som bor her eller jobber for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud, er bildet mye mer sammensatt enn innvandrere på den ene siden og etnisk norske på den andre siden. For oss handler det om levekår. Det er mye mindre forskjell på de to gruppene enn det mange tror. Levekårene må heves og språksatsing på barna er et av de viktigste tiltakene.
Levekårsutfordringer
For å kunne gi innbyggerne et godt tilbud må vi hele tiden jobbe bedre og på nye måter. Bydelens høye innvandrerandel gjør at integreringsarbeidet er viktig for alle bydelens tjenester. Det er viktig å nevne at de aller fleste i Bydel Grorud er ressurssterke og lever gode liv, men vi ser at vi har utfordringer med levekårene til enkelte grupper og i enkelte områder i bydelen. Mange med innvandrerbakgrunn har dårlige levekår, men det har også etnisk norske. Det er derfor ikke sikkert at andelen innvandrere påvirker levekårene i bydelen.
En gjennomgang av bydelens befolkning som vi gjorde i 2010 viser at det er mindre forskjeller enn mange kanskje tror på en rekke levekårsindikatorer. Sammenligner man etnisk norske og de med innvandrerbakgrunn så ser man at det er mindre forskjeller i utdanning, yrkesdeltakelse, inntekt og helse.
Et nytt Norge
Norge har endret seg og utviklingen fortsetter. Det har blitt et Norge med innbyggere som har røtter i alle verdens hjørner. Hudfarge, religion og språk kan være ulikt, men vi skal alle være en del av samfunnet og bidra i samfunnet. For å få dette til å fungere må vi sørge for at alle ”innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv”.
Siste tall er hentet fra Bydel Groruds strategiske plan og er det vi jobber for i en bydel med en innvandrerandel på 43 prosent. Bydelen ville vært Norges 26. største kommune og hvert år øker innbyggerantallet med ca 250 personer. Hele den totale økningen er personer med innvandrerbakgrunn.
Barnehage er viktig
Skal vi lykkes med bydelens målsetning om et godt liv for alle, må vi starte med barna. De må alle sikres gode språkferdigheter. I hovedsak må det settes inn tiltak for barn med innvandrerbakgrunn, men også etniske norske barn kan ha behov for dette. Det kan skyldes individuelle forskjeller hos barna eller det skal skyldes foreldrenes levekår. Derfor er vårt mål er at alle barn skal få 3 års språkopplæring før de begynner på skolen. Det starter allerede på bydelens helsestasjon som språkkartlegger barna når de er 2 og 4 år.
Er det tvil om språkutviklingen, starter et tett samarbeid mellom helsestasjon, PPT, barnehage og vårt pedagogiske team som sitter på ledende språkutviklingskompetanse. For disse barna er det viktig å gå i barnehage. Regjeringen avviklet kontantstøtten for 2-åringer fra 1. august 2012. Etter det har vi sett en økning av barn i denne aldersgruppen som ønsker barnehage. Man kan være for eller imot kontantstøtte, men vår erfaring er at barna i vår bydel er barn som vil få en språklig framgang av å komme tidligere inn i barnehagen.
Kronikken ble publisert i Klassekampen 28.02. For å lese kronikken i sin helhet, klikk her
