Foto: Stig Weston/Sv
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Sist helg holdt SV landsmøte. Flesteparten av politiske kommentatorer beskriver et parti som har gjenfunnet entusiasmen og kampgleden i det som blir et strevsomt valgår.
Enkelte snakker også om at partiet står mere samlet enn før. Men gjelder dette i forholdet mellom moderparti og ungdomsparti, og da ikke minst i fohold til hvordan fremtidens mangfoldige Norge skal utformes? En kan da virkelig stille seg dette spørsmålet.
For det er ikke rent få som kan himle med øynene etter å ha lest SU-leder Andreas Halses nylige uttalelser. Under landsmøtet tok han til orde for at moderpartiet skal forby hijab-bruk hos politi og i rettsvesenet. SU vil også at ungdomsorganisasjoner som diskriminerer kvinner og homofile skal miste statstøtte, og forby omskjæring av gutter under 16 år.
– Når man i multikulturalismen eller toleransens navn tillatter særkrav fra enkelte religiøse, så er det en misforstått toleranse. Det må SV slutte med, sier Halse.
“Opprør”, identitetsbevissthet og retorikk
At moder- og ungdomspartier divergerer sterkt om saker og standpunkter er ikke noe nytt fenomen. Vi trenger ikke gå mer enn uker tilbake i nyhetsbildet for å få med oss uenigheten mellom AUF og Ap om asylbarna.
Kan dette også sees ikke bare på som et gryende opprør fra ungdomspartiets, men fra grasrotens side i SV? Svaret kan til en viss grad gis av samme Halse: nemlig at man er på vei ut av en ideologisk identitetskrise og tilbake til en sterk sekulær prinsippfasthet som man viste mot fanatiske kristne miljøer på 80- og 90-tallet.
Jeg tror at i motsetning til den eldre garde i partiet så har de unge også et mer bevisst forhold til etnisitet og identitet. Tidene har endret seg. Ikke minst har dette å gjøre med at det er nettopp i våre dager at spørsmålene om religiøse særkrav har kommet frem, og ikke minst fremveksten av nye trusselmiljøer. Når Erik Solheim og Kristin Halvorsen var ungdomspolitikere var verdensbildet annerledes. Dagens SU´ere må foholde seg til ekstremistmiljøer som Profetens Ummah og andre likesinnede som truer Norge, nordmenn og norske interesser.
Halse har tatt dette til etterfølgelse, og etterlyser en endring av SVs fokus på flerkulturelle spørsmål. Halse snakker om åpenhet, toleranse, men også om krav til å innrette seg etter reglene som gjelder i det norske samfunnet. Et viktig moment her er spørsmålet om partileder Audun Lysbakken vil følge etter. For det er han som i årene fremover får rollen med å stake ut partiets videre kurs. Ansvaret her er, ifølge mitt syn, enormt viktig.
Noe annet man må gruble over er om det skjer det noe med partiets identitet og retorikk. En må nesten tro at et ideologisk skifte er allerede i gang når barne- og likestillingsministeren Inga Marthe Thorkildsen eksempelvis sier rett ut at “vi ikke kan ha en kulturrelativistisk barnevern”.
Gledelig utvikling
Jeg ser dette som svært gledelig. Og hvis noen skulle tro at SV “tok en Høyre eller en Frp”, så er det riv ruskende galt. Partiet har i stedet har funnet tilbake til en tradisjonell rolle, som forfremmer av sekulære og progressive verdier. En kan håpe om enda mer avvik fra kulturrelativistisme, og mer vilje til å ta tak i og løse de naturlige utfordringene som skjer i kulturmøtene, særlig problemstillingen om livssynsnøytralitet.
I en tid hvor stadig flere får en lukket og misforstått religiøst-politisk verditolkning, baserer sitt liv og ikke minst påtvinger andre samme verdier og normer, så er dette nødvendig. Venstresiden i norsk politikk har falt i den overivrige toleransens felle, og endt opp med å miste terreng til høyresiden i områder man trodde aldri det kunne skje, særlig i verdidebatten.
Noen ganger er det viktig med en stoppmelding. SU har sagt sitt. Så er det opp til moderpartiet å ta hensyn til og ikke ignorere denne pekefingeren.
